Foredrag holdt av Jan Fuglestvedt, forskningsdirektør ved CICERO.

Tid: torsdag 17. februar 2022, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Deltakere: 11 var tilstede i salen og 10 gjennom Zoom.

Jan er "Vice Chair for Working Group 1" i IPCC, FNs klimapanelet. Arbeidsgruppe 1 har mandat å vurdere det faglige grunnlaget for klimaforandring (se https://www.ipcc.ch/working-groups/ for øvrige detaljer). Hovedtemaet for foredrag var hovedfunnene i rapporten "Climate Change 2021: The Physical Science Basis" som ble lansert i August 2021. Rapporten ble presentert i konteksten av IPCCs historikk og de første fem Assessment Reports fra 1990, 1995, 2001, 2007, og 2013. Se https://www.ipcc.ch/reports/ for detaljer. 

Jan viste en oversikt over utviklingen i språket i oppsummeringen av rapportene: 1990 (tegn til oppvarming), 1995 (flertallet av indikatorer tyder på menneskelig innflytelse), 2001 (mesteparten av oppvarmingen er et resultat av menneskelige aktiviteter), 2007 (oppvarmingen er utvetydig), 2013 (menneskelig påvirkning er klar), 2021 (utvetydig at menneskelig aktivitet har oppvarmet atmosfæren, hav og land). Han ga en utdypning om rollene til både arbeidsgruppe 1 og IPCC – "policy relevant but not policy prescriptive". Han understrekte også at arbeidsgruppe 1 ikke skal gjennomføre egen forskning men heller samle, vurdere, og oppsummere det som ligger i det internasjonale forskningsgrunnlaget. Det finnes dog gråsoner hvor arbeidet grenser på originalforskning. Det skal vises nøytralitet. SAR (Sixth Assessment Rapport) har 234 forfattere fra 65 land (28% kvinner og 72% menn – noe som ikke er helt tilfredsstillende). Norge er godt representert.

"Klimaendringene er omfattende, raske, og blir mer intense". Perioden fra 1850-1900 utgjør temperatur-sammenligningsgrunnlaget, men dette er ikke helt uproblematisk. De siste fire tiårene har vist stadig stigning i temperatur. Geografisk variabilitet i økningene er enorm. Særlig til bekymring er temperaturøkningen i polarområdene. Dessuten er temperatur ikke den eneste indikator: vi har også havisområdet og havnivå. Det ble presisert at før var modellene nokså separat fra observasjonene. Nå er modellene langt mer sofistikerte og henger mye tettere sammen med observasjoner.

Det ble vist en oversikt over temperatureffekten koblet til flere ulike gasser med netto-effekt. Det ble presentert fem ulike scenarioer basert på verdenssamfunnets evne til å kutte CO2 utslipp. De varierer fra ingen forandring til meget ambisiøse reduksjoner. Over tid er det enorm variasjon i konsekvensene mellom disse scenarioene, men i starten er forskjellene små. (f.eks. havnivået kommer til å stige fram mot 2100 under alle scenarioene og en økning på 1.5 grader er ikke til å unngå).

Mange eksempler fra foredraget kan vises på IPCC sin interaktive atlas - anbefales! #IPCCdata

Vi takker Jan for en meget interessant, velformulert og spennende presentasjon. Foredraget ga oss innsikt både i resultatene og i prosessen bak arbeidsgruppe 1 ved IPCC. Det var også interessant å se at så mange norske forskere er involvert i prosessen.

http://www.geofysiker.org/index.php/foredrag/foredrag-2022/115-medlemsmote-17-februar-2022