Innkalling til årsmøte for 2023 i Oslo geofysikeres forening (OGF)

Tid: Torsdag 14. september 2023, kl. 17:00-18:30
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo

Dette er et hybrid møte som komplementeres med videomøte på Zoom. Lenke til videomøte blir sendt på e-post til medlemmer. Årsmøtet 2023 innledes med et foredrag av fra 17:00 til 18:00. Selve årsmøte begynner kl. 18:00. Etter årsmøte kan de som ønsker det bli med oss på pizza-middag i Ullevål Hageby.

Årets foredrag holdes på engelsk av Sabine Eckhardt fra NILU med tittelen «En historie om lagransk modellering – en beskrivelse av farlige stoffers reise gjennom atmosfæren»

Om foredraget:

Hva har den industrielle revolusjonen, Tsjernobyl, Eyjafjallajökull og North Stream-ulykken til felles? Alle disse situasjonene frigjør skadelige gasser og aerosoler som kan spores i atmosfæren.
Etter den katastrofale ulykken i Tsjernobyl i 1986 var det stor interesse for å forstå de atmosfæriske banene og avsetningene av de skadelige radioaktive stoffene. Den lagrangske transportmodellen FLEXPART ble utviklet for å analysere spredningen av radionuklidene og estimere hvilke områder som ble påvirket av avsetningen av disse. Siden den gang har modellen blitt brukt i mange andre applikasjoner både for naturlige, men også menneskeskapte kilder. I denne presentasjonen vil Sabine forklare hvordan modellen fungerer og vise noen interessante analyser basert på resultatene. Noen eksempler er: Under vulkanutbruddet i Eyjafjallajökull ble det sluppet ut en enorm mengde aske som hindret fly i å fly. Med FLEXPART ble askefordelingen simulert og kunne peke ut korridorer som er trygge å bruke for fly. Ved å kombinere modellen med overflate- og satellittobservasjoner kan man begrense styrken på det innledende utslippet. Sabine vil vise hvordan dette har blitt gjort for North Stream-ulykken i fjor, der det lekket ut metangass etter en eksplosjon. Black carbon (sot) er en forurensning som endrer strålingsbalansen i atmosfæren, og også endrer snøalbedoen og øker smeltingen. Iskjerneregistreringer inneholder hundrevis av år med black carbon tilbake til før den industrielle revolusjonen, og de kan dateres for å oppnå årlig oppløsning. Sabine vil i sin presentasjon vise hvordan disse preserverte black carbon-konsentrasjonene kan brukes for å lære om historiske hendelser som for eksempel den industrielle revolusjonen.

1. Styrets sammensetning i perioden

  • Leonor Tarrasón, NILU (leder)
  • Erik Berge, MET (nestleder)
  • Jon Ove Methlie Hagen, UiO (kasserer)
  • Astrid Vatne, UIO (styremedlem, webansvarlig/teknisk ansvarlig videomøter)
  • Steven Gibbons, NGI (styremedlem)

Valgkomiteen har bestått av Valerie Maupin (UiO), Heidi Anette Grønsten (NVE) og Eivind Martinsen (MET). Revisorer i har vært Knut Helge Midtbø (MET) og Jan-Erik Brandt (MET). Dette er den samme sammensetningen som året før.

Styret har hatt 10 møter i løpet av perioden. Dette er en økning i forhold til andre år og det skyldes drøfting av mulig samarbeid med andre foreninger (ref. Sak 8) slik det er rapportert under Del III av denne innkallingen. Styremøtene ble holdt 22. juni 2021 (konstituering av styre til ny periode), 24.august 2021 og 5. september (forberedelse av høstprogram), 31.oktober og 17.november (planlegging av Julemøte), 17. og 31. januar (forberedelse av vårprogram), 15. og 22. februar (møter for å drøfte samarbeid med Norges Geofysikeres Forening), og 10. mai (planlegging av årsmøte).

2. Aktivitet – medlemsmøter i perioden 2022/2023

 

I perioden ble det avholdt 7 medlemsmøte. Høsten 2021 ble det avholdt 4 medlemsmøter mens i våren 2022 ble det avholdt 3 medlemsmøter. To av de møtene om våren var organisert i samarbeid med studentforeningen GÆA og Geofaglig fagutvalg ved UiO (GFU) med formål å fortelle litt om karrieremulighetene for geofysikere i forskjellige aktuelle norske bedrifter. I løpet av 2023 har vi begynt å innføre en ny rutine med servering av pizza og brus etter foredragene for å stimulere deltakelse av studenter.

Samtlige medlemsmøter var hybride møter avholdt både digitalt over Zoom i tillegg til fysisk oppmøte på Geologibygningen ved UiO.  Det har vært rundt 20 deltakere på samtlige møter, ca. 10 av dem har vært fysisk deltakere. Unntaket var møtene organisert med student organisasjonen som var meget vellykket med over 25 deltakere på stedet og god dialog mellom deltakere etter foredraget. Følgende 7 medlemsmøter ble avholdt i 2022/2023.

  • Torsdag 1. juni 2022  Solenergi i Noreg – er det noko vits då?
  • Onsdag 21. september: Georadaren Rimfax om bord på NASA-roveren Perseverance
  • Torsdag 27. oktober: Infralydbasert karakterisering av vind i den midtre atmosfæren
  • Mandag 12. desember: Julemøte: Geofysiker-spor i Vitenskapsakademiet
  • Onsdag 15. februar: Hva er NORIN? Geofysikeres karrieremuligheter i NORIN
  • Onsdag 22. mars: Å høste vindenergi i et havmiljø
  • Onsdag 19. april: Geofysikeres karrieremuligheter i NVE, MET og NGI

Informasjon om medlemsmøtene finnes på websidene til OGF og følger nedenfor.

Torsdag 1. juni 2022  Solenergi i Noreg – er det noko vits då?

OGF inviterte Heine Nygard Riise ved IFE til å fortelja om potensiale for solenergi i Noreg. Dette var en del av foredragssyklus om alternativer energier.
Overgangen til eit fossilfritt energisystem krev at vi utnyttar fornybare energikjelder i større grad enn i dag. Både vass-, vind- og solkraft kjem til å spele ei stor rolle i denne omstillinga for verda, Europa og Noreg. Særleg solkraft er løfta fram som ein viktig del av løysinga, seinast i REPowerEU-planen til EU-kommisjonen som beskriv korleis EU skal bli meir energiuavhengig. Solkraft har, i motsetnad til vanlege misoppfatningar, eit stort potensiale i Noreg både med tanke på det tekniske installasjonspotensialet, og med tanke på kor mykje solinnstråling vi mottar. Dette foredraget vil prøve å slå hol på denne myta om at Norge ikkje har nok sol. I tillegg til ein grundig gjennomgang av solressursen i Noreg, vil det bli gitt ein introduksjon til korleis ei solcelle fungerar, det tekniske potensialet for takmonterte solceller i Noreg, og moglegheitene for norske bakkemonterte anlegg. Det vil også bli tid til ein kort diskusjon av ulike framtidsscenario og kva desse vil ha å seie for energisystemet vårt.

En stor takk til Heine for en lærerik kveld.

Onsdag 21. september: Georadaren Rimfax om bord på NASA-roveren Perseverance

OGF inviterte Svein-Erik Hamran  fra UiO til å fortelle om deres georadaren på Mars.

I februar 2021 landet roveren Perseverance i Jezero-krateret på Mars. Blant alle instrumentene om bord er den norske georadaren Rimfax som samler inn data om forholdene under bakken. Radaren er utviklet på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Universitetet i Oslo (UiO) i samarbeid med norsk industri. Arbeidet er ledet av professor Svein-Erik Hamran ved Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo. Georadaren Rimfax er et instrument som bruker elektromagnetisk stråling (radiobølger) til å se nedover i bakken. Radaren er oppkalt etter Rimfakse, hesten som ifølge norrøn mytologi trekker natten frem. Den gjør det mulig å kartlegge strukturer og formasjoner mer enn ti meter under overflaten på Mars. Georadaren har samlet inn over 12 km med radarbilder som beskriver undergrunnen på Mars. Foredraget ga en oversikt over Mars 2020 oppdraget og vise resultater fra de første månedene på Mars.

Mange takk til Svein-Erik og hans gruppe for spennende resultater og en flott foredrag.

Torsdag 27. oktober: Infralydbasert karakterisering av vind i den midtre atmosfæren

Peter Näsholm fra IFI  (UiO) kom til OGF i oktober til å fortelle ombruk av infralyd til å måle vind i atmosfæren

Lyd i lavere frekvenser enn mennesket kan høre – infralyd – forplanter seg over lange avstander (opp til tusenvis av kilometer) i den midtre atmosfæren og blir deretter registrert av et globalt nettverk av bakkebaserte instrumenter. Disse akustiske bølgene bringer med seg informasjon om dynamikken i den øvre stratosfæren (opp til cirka 50 km høyde) der det er få andre muligheter å måle vind. Vi forteller om vår forskning knyttet til assimilering av infralyddata i atmosfæremodeller og vår ambisjon om å bidra til en forbedret langtidsværvarsling

En stor takk til Peter for et interessant foredrag.

Mandag 12. desember:  Geofysiker-spor i Vitenskapsakademiet

Øystein Hov fra MET ga innledningsforedraget til OGF medlemmene på Julebordet 2022 i Det Norske Videnskaps-Akademiet.

Det Norske Videnskaps-Akademis rolle og betydning har endret seg i takt med samfunnets og forskningens utvikling i de snart 150 årene det har eksistert. Før var forskeren åndsmenneske og individualist og det som ble sagt fra Akademiets talerstol ble lyttet til og referert i avisene. I dag er forskeren travelt opptatt med å skrive prosjektsøknader og sende inn cost-statement til Forskningsrådet, og mange institusjoner, organisasjoner og fora konkurrerer om oppmerksomheten. Det er endog noen som lurer på om det er noen grunn til å høre på eller ha respekt for det en forsker sier eller gjør. Det er ganske mange geofysiker-spor i Vitenskapsakademiet, eller kanskje det er riktigere å si at mange av geofysikerne som satte spor etter seg i forskning og samfunnsliv, også satte spor etter seg i Vitenskapsakademiet. Foredraget vil følge enkelte slike spor i Vitenskapsakademiet. Er det spor i sanden, eller er det spor og fotavtrykk som fører inn i fremtiden og som det er verdt å følge?

En stor takk til Øystein for et lærerikt og festlig foredrag.

Onsdag 15. februar: Hva er NORIN? Geofysikeres karrieremuligheter i NORIN

OGF, i samarbeid med studentforeningen GÆA og Geofaglig fagutvalg ved UiO (GFU), inviterterte forskningsalliansen NORIN til å fortelle litt om karrieremulighetene for geofysikere. NORIN ble etablert i april 2022 av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Institutt for energiteknikk (IFE) og klima- og miljøinstituttet NILU, for å danne en norsk tungvekter innen energi, miljø, klima og samfunnssikkerhet. Det ble over 25 studenter og medlemmer på salen som kom for å høre hva slags muligheter kan en geofysikkutdanning lede til.

Forskere fra NORIN-instituttene ga innblikk i hva slags utdanningsløp de valgte, og hvilke muligheter geofysikkbakgrunnen har gitt dem.  Vi fikk høre erfaringene fra Dr. Viktoriya Yarushina som er avdelingsleder for reservoarteknologi på Institutt for energiteknikk (IFE). Hun har en Ph.D. i faststoffmekanikk og geologiske prosessers fysikk. IFE samarbeider nært med industriaktører og akademia nasjonalt og internasjonalt. Vi er også partner i Nasjonalt senter for bærekraftig utnyttelse av energiressurser på norsk sokkel (NCS2030) og Nasjonalt senter for ytelsen av brønnbarrierer (SFI SWIPA), kunnskap som blant annet kan anvendes for gjenbruk av petroleumsbrønner for CO2-lagring. Viktoriyas forskning spenner bredt fra eksperimentelt arbeid, kjemisk og isotopanalyse til numeriske simuleringer. Vi fikk også innblikk i valgene og oppgavene av Dr. Wenche Aas som er seniorforsker ved klima- og miljøinstituttet NILU. Wenche tok hovedfag i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo, og avla doktorgraden i uorganisk kjemi på KTH i Stockholm. På NILU jobber hun med overvåkning av atmosfærens kjemiske sammensetning. Resultatene og tolkningene hennes rapporteres til norske og europeiske myndigheter, og inngår blant i annet IPCCs klimarapporter. Noe av det Wenche liker best ved jobben sin er at den er variert, utfordrende, lærerik og gir mulighet til å samarbeide med folk over hele verden. Avslutningsvis fortalte NORIN-leder Carina Hundhammer litt om Norges nyeste forskningsallianse NORIN og muligheter for jobb der.

Mange takk til de tre foredragsholdere for et spennende og lærerikt kveld.


Onsdag 22. mars: Å høste vindenergi i et havmiljø

OGF inviterte Birgitte Rugaard Furevik fra MET til å fortelle om vindenergi til havs. Foredraget var en del av foredragssyklus om alternativer energier.

Det er for tiden en rivende utvikling innen offshore vind hvor turbiner blir større og plasseres dypere og lengre fra land. Flytende løsninger som vindturbinene på Hywind Tampen gjør større områder aktuelle for vindenergi. Regjeringen har nå åpnet for 30GW havvind innen 2040 og tildeling av arealer på Utsira Nord og Sørlige Nordsjøen for første fase er igang. Store konstruksjoner i sjøen må designes for det miljøet de skal installeres og operere i og høste energi fra. Produksjon av energi fra vinden gir wakes som igjen kan påvirke bølge- og strømfelter. I dette foredraget vil vi se på meteorologien og oseanografiens betydning for høsting av offshore fornybar energi, og omvendt. Birgitte fortalte hvordan kan utvikling av numeriske modeller gjøre fornybar energi mer lønnsom og hvor er de største kunnskapshull når det gjelder offshore vind.

Mange takk til Birgitte for et spennende og informativt foredrag.


Onsdag 19. april: Geofysikeres karrieremuligheter i NVE, MET og NGI

OGF, i samarbeid med studentforeningen GÆA og Geofaglig fagutvalg ved UiO (GFU), inviterte geofysikere fra NVE, MET og NGI til å fortelle litt om karrieremulighetene for geofysikere. Det ble over 30 studenter og medlemmer på salen som kom for å høre hva slags muligheter kan en geofysikkutdanning lede til. Vi fikk høre fra tre forskere hva slags utdanningsløp de valgte og hvilke muligheter geofysikkbakgrunnen har gitt dem. Anne Stavang er hydrolog i Norges vassdrag og energidirektorat (NVE). Hun har en mastergrad i miljø- og naturresurser (miljøvitenskap) fra NMBU. Anne er fastgruppeleder for flomvarslingen ved hydrologisk avdeling i NVE og er en av prosjektlederne i NVE sitt prosjekt om risikobasert varsling av flom i Norge «FlomRisk» som startet i 2022. Jobben hennes innebærer også å gå turnus som flomvarseler. På møtet  fortalte Anne  om hvordan NVE jobber med varsling av flom og jordskredfare. Dr. Jørn Kristiansen er direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten (SUV) ved MET. Han har en doktorgrad i meteorologi fra Universitetet i Oslo. Siden 2005 har han jobbet ved Meteorologisk institutt (MET), først som forsker innen numerisk værvarsling og fra 2010 leder for Yr og det tilhørende samarbeidet med NRK. Nå leder han SUV som har nær 60 medarbeidere, de fleste med PhD, samt 10 utviklermeteorologer. SUV er organisert i prosjekter og aktiviteter, har ende-til-ende-ansvar for operasjonell værvarsling og er del av nasjonale og internasjonale samarbeid. På møtet fikk vi høre om Yr og hvordan tjenesten endret måten vi jobber, forskningsdrevet utvikling av tjenester, og hvordan SUV nå etablerer og gjennomfører prosjekter i samarbeid mellom forskere, meteorologer, IT og kommunikasjonseksperter Dr. Dyre Oliver Dammann is head of the geophysics and remote sensing group at NGI. Dyre has a PhD from University of Alaska Fairbanks. Before staring at NGI Dyre Oliver Dammann has spent nearly nine years studying sea ice geophysics in Alaska. This included modeling, remote sensing and extensive fieldwork bridging disciplines by incorporating indigenous knowledge in the intersect between geophysics and social sciences. One of the goals was to develop applications for improving trafficability information and safety for local population groups and industry traveling on sea ice. In the meeting Dyre talked both about his background in Alaska and about his current job in NGI and show examples of what geophysicists do in NGI.

Vi takker alle tre foredragsholdere for informative, aktuelle og interessante foredrag. 

 

Styret, Oslo, 27.08.2023