OGF har invitert Anja Sundal ved NOSA til å fortelle om potensiale for geologisk CO2-lagring i Norge.
Tid: torsdag 24. mars 2022, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Anja Sundal (NOSA)
Om foredraget:
Det haster! – er hovedbudskapet i IPCC´s siste klimarapporter. Norge har forpliktet seg til raske og drastiske utslippskutt, der fangst og lagring av CO2 er et sentralt tiltak. Visste du at Norge er verdenskjent for vellykkede CO2-lagringsprosjekter i Nordsjøen og Barentshavet? Equinor har siden 1996 injisert og lagret over 20 millioner tonn (Mt) CO2 i reservoarer på norsk sokkel. Til sammenligning er de årlige utslippene fra olje- og gassnæringen i størrelsesorden 15 Mt. Politikerne ønsker nå å oppskalere fangst og lagring av CO2 som klimatiltak, og lanserte fullskalaprosjektet «Langskip» i 2020, der CO2 skal fanges fra punktkilder på land, komprimeres og transporteres til lagring dypt under havbunnen. Gode, geologiske reservoarer må karakteriseres og trygg lagring garanteres. Her spiller geovitere en sentral rolle!
I Norge er det forsket mye på hvilke (geo)kjemiske og fysiske prosesser som oppstår når man injiserer CO2 i dype, saltvannsfylte sandsteiner. CO2 har oppdrift og beveger seg i reservoaret. CO2 løses i vann og senker pH-en, noen mineraler blir ustabile, og nye felles ut. Det er et komplekst og fasinerende dynamisk system, hvor karbon kan fanges for evig og alltid i både fast og flytende form. Under injeksjon er det viktig å overvåke og kontrollere trykkoppbygging, samt forhindre kjemiske prosesser som umiddelbart tetter porer og reduserer permeabilitet. For å overvåke CO2-migrasjon og faseendringer på lengre sikt brukes ulike kombinasjoner av geofysiske og geokjemiske overvåkingsmetoder, avhengig av bl.a. tidsperspektiv, budsjett og formål. Vi skal ta for oss eksempler fra Norge (offshore), samt noen store lagringsprospekter ellers i verden (onshore) og diskutere gode løsninger for overvåking og verifisering av trygg lagring ved bruk av bl.a. seismiske data, gravimetri, kjemiske parametere og fjernmåling (satellitt). Spoiler alert: vi har veldig god kontroll på hvordan fluidene beveger seg i undergrunnen, og vi har tilgang til ENORME volumer av gode geologiske lagre for CO2 i Norge.