Møtet ble avholdt på Zoom 17.mar kl 17 med 21 deltakere.

Reginald Hermanns er leder for skredgruppen på NGU samt professor på institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU. Hans forskning er i stor grad fokusert rundt skreddynamikk og forståelse av ustabile fjellsider. 

Jorden bombes konstant av kosmiske stråler som er høyenergiladede partikler. Disse partiklene interagerer med atomer i atmosfæriske gasser (og derved produseres nordlys) og jordoverflaten. Når en av disse partiklene treffer et atom, kan den frigjøre protoner og/eller nøytroner fra atomet og produsere et annet element eller en annen isotop av det opprinnelige elementet. I stein og andre materialer med lignende tetthet absorberes det meste av den kosmiske strålingen i den ytterste meteren i reaksjoner som produserer nye isotoper. Disse kalles kosmogene nuklider.

Ved å måle visse kosmogene radionuklider kan forskere datere hvor lenge en bestemt overflate har blitt eksponert, hvor lenge et bestemt stykke materiale har vært begravd, eller hvor raskt et sted eller et dreneringsbasseng eroderer. Det grunnleggende prinsippet er at disse nuklidene produseres med en kjent hastighet, og også forfaller med en kjent hastighet. Ved å måle konsentrasjonen av disse kosmogene nuklidene i en bergprøve, og ta hensyn til strømmen av de kosmiske strålene og nuklidets halveringstid, er det mulig å beregne hvor lenge prøven har vært utsatt for kosmiske stråler. Selv om datering med denne metoden er dyr og hele prosessen tar lang tid, har terrestrial cosmogenic nuclide (TCN)-datering den fordelen at det daterbare materialet produseres av det ustabile fjellpartiet selv ved at nye materialoverflater blir utsatt for de kosmiske strålene når fjellpartiet sklir. Med nøyaktigheten til moderne instrumenter kan alle overflater eldre enn ca 1000 år dateres, og usikkerheten i dag ligger under 10% av alderen. Prisen for en datering har også blitt vesentlig lavere de siste årene, ettersom mer effektive metoder er kommet på markedet..

NGUs skredgruppe kartlegger ustabile fjellsider i Norge, og samarbeider også med NVE om forståelse av dynamikken i fjellsider som har stor grad av bevegelse. I Norge har vi en rekke fjellsider hvor vi observerer bevegelse, noen partier beveger seg veldig sakte mens andre har større hastighet. Av fjellpartier med stor hastighet er f.eks. fjellpartiene Mannen og Åkneset i Møre og Romsdal, og Nordnesfjellet i Lyngen. Disse fjellsidene monitoreres kontinuerlig med ulike type fjernmålinger slik at man kan varsle før et fjellskred kommer. Likevel trenger man å kjenne historien til fjellpartiet for å forstå mer av hva som trigger bevegelsene over tid. 

NGU og Reginald Hermanns bruker nuklider til å datere eksponering for steinprøver, med hensikt å forstå hvordan ustabile fjellparti har utviklet seg over tid og forespeile hvordan bevegelsene vil kunne utvikle seg i fremtiden. Prøvene tas både fra avsetninger i dalbunn, og fra fjellveggen ovenfor fjellpartiet som har glidd ut. Ved å ta prøver fra ulike høyder i den blottede fjellveggen, kan man regne seg tilbake til hvordan bevegelsen til fjellpartiet og også hastigheten har endret seg gjennom de siste årtusenene. Denne historikken sammenlignes med kartlegging og datering av skredavsetninger i dalen, for å forstå når det har vært stor aktivitet og mindre aktivitet.

For området rundt Mannen i Romsdalen er denne metoden benyttet sammen med rekonstruksjoner av temperaturvariasjoner siden siste istid. Numeriske modeller er benyttet sammen med temperaturmålinger i fjellveggen for å beregne dagens temperaturfelt i fjellet, og man ser at fjellpartiet er helt på grensen til permafrost. Ved å bruke temperaturrekonstruksjonen tilbake i tid har man rekonstruert hvordan temperaturfeltet og fordelingen av permafrost har vært i tidligere tider. Basert på disse studiene ser man klare sammenhenger mellom perioder med kraftig oppvarming og dermed degradering av permafrost i fjellet, og perioder med mye bevegelse i fjellpartiet og avsetninger i dalen.