Overvann - nytt forvalteransvar for NVE, v/Kristina Tvedalen, NVE
Urbaniseringen med fortetting av hus, flere veier og åpne plasser med asfalt og betong gjør at nedbøren får en helt annen avrenningskurve enn i naturlig vegetasjonsdekket terreng. Det gir grunnlag for rask overflateavrenning og flomskader. Klimaendringen med mer styrtregn forsterker problemet og gjør det nødvending med tiltak for å dempe flomskadene i urbane strøk.
Dette var temaet for foredraget «Overvann – et nytt forvalteransvar for NVE» som ble holdt av hydrolog Kristina Tvedalen fra NVE. Møtet var heldigitalt og gikk på Zoom. Det fungerte fint og vi hadde 26 deltagere, det vil si det samme antall som et godt besøkt fysisk møte. Zoom kan ikke erstatte verdien av et fysisk møte, men er en god nødløsning.
Flomskader forårsaket av overvann fører til betydelige materielle skader i Norge hvert år. Overvann dannes både ved nedbør som regn og ved smelting av snø. De estimerte årlige skadekostnadene er mellom 1,6 til 3,6 milliarder kroner. NVE har fått et forvaltningsansvar for overvann. NVE skal bidra med rådgiving til kommunene med planer for å forebygge skader forårsaket av overvann. Tiltakene skal bidra til å redusere og forsinke avrenningen og dermed minke faren for flomskader. Flomtoppene gir skadene. Derfor er det et hovedmål å kunne dempe disse flomtoppene. Det må gjøres med ulike tiltak for å drenere bort vannet eller forsinke avrenningen. Det gjøres med rørsystemer på og under bakken, planting og etablering av vegetasjonsområder. Rørsystemer har rask dreneringshastighet, men begrenset kapasitet. Ved kraftige nedbørsmengder vil kapasiteten til dreneringssystemene ofte overbelastes og det blir flom og oversvømmelser i gater og plasser, ofte med store erosjonsskader.
NVE drifter nå ni urbanhydrologiske målestasjoner. Disse ligger i relativt små, urbane nedbørfelt, ofte under 1 km2. Stasjonene har høy tidsoppløsning og skal bidra til å kartlegge effektiviteten av tiltakene samt bidra med data til å kunne lage modeller for avrenning i urbane strøk. På stasjonene måles vannføring, lufttemperatur og nedbør med minuttsoppløsning og ofte også snøsmeltehastigheten.
Et eksempel på tiltak er å etablere såkalte «grønne tak» der en opparbeider et vegetasjonsdekke på taket som bidrar til å øke infiltrasjonskapasiteten og forsinke avrenningen. Det bidrar også til å danne grønne lunger i byområdet. Ulempen er at det er ganske dyrt å etablere og har relativt høye vedlikeholdskostnader. Grønne tak er etablert på flate tak, men det er egentlig ingen ny teknikk men en videreføring av de gamle torvtakene. Disse holder på mye vann, demper avrenningen og hindrer også takskred av snø. Et annet tiltak er regnbed i gatene er som er beplantede forsenkninger eller kanaler som fungerer som oppsamlere og dreneringskanaler for overvannet. Kanalene kan være fylt med sedimenter og dreneringsrør som tar unna vannet.
Tiltak mot overvannsflom må inn som en naturlig del i arealplanleggingen av framtidige byområder. Det vil bli økt behov for rådgiving rettet mot landets kommuner. Overvannsprosjektet i NVE skal i samarbeid med Met.no og kommunene utarbeide veiledninger for håndtering av overvann og utvikle modeller for avrenningen.