Trond Iversen holdt den 27.feb 2018 et engasjerende foredrag.

Det er over 110 år siden Vilhelm Bjerknes kombinerte de klassiske fagfeltene hydrodynamikk og termodynamikk slik at værvarsling ble et vitenskapelig problem innen matematisk fysikk og tilhørende «de eksakte naturvitenskaper».

 

Et værvarsel blir laget via to steg:  
1) Kartlegg alt ved tidssteg 0 (“analysefasen”)
2) Beregn tilstanden ved hjelp av likningene for videre tidspunkter (“prognosefasen”).

 

Med veldefinerte randbetingelser ved bakken og ved atmosfærens yttergrense, vil værets framtidige utvikling i prinsippet kunne beregnes basert på en kjent nåtilstand.  Edward Lorenz regnes som grunnlegger av den dynamiske meteorologien og la fram teorien med deterministisk kaos.  Det vil si at det finnes en følsomhet i nåtilstanden som vil gi feil i prediksjonen. Feilen vil vokse med tiden. Et værvarsel må være bedre enn hva man kan forutsi ved hjelp av klimastatistikk. Værvarslet er atmosfærens tilstand ved et gitt sted en gitt tid. Værvarsler bør gi pålitelig informasjon om den aktuelle forutsigbarheten av været sammen med selve værvarselet.

 

ECMWF feiret 25-års jubileum for sitt «ensemble prediction system» i november 2017. De kjører 51 medlemmer og har 91 høydenivåer. På MET har de MEPS (MetCoOp samarbeidets EPS system med 11 medlemmer). Vi ønsker ikke å helgardere, men å gi mest mulig eksakt informasjon og ikke mer enn vi har grunnlag for å si. Påliteligheten fordrer at ensemble spredningen og varslingsfeilen er perfekt avpasset slik at alle alternative utfall er dekket.

 

Det ble vist ferske eksempler fra starten av februar hvor det var liten spredning i ensemblene, og ganske sikre varsler med kaldt vær i Sør-Norge og varmt vær på Svalbard på grunn av et forutsigbart værsystem. Til sist fikk vi en gjennomgang av et interessant og aktuelt værfenomen «Sudden Stratospheric Warming» som skjedde 11-12 februar. Dette kommer fra en forstyrrelse i jetstrømmen som altså resulterer i varm luft i høyden. Det gjør atmosfæren stabil, da det blir kaldt i nedre lag i atmosfæren.

 

Et par nøkkelelementer som vi ble gjort klar over er om skalaen er for grov, vil skarp informasjon om det mest ekstreme været være upålitelig og jo mindre utstrekning på værsystemene, desto kortere varsler er pålitelige.