1. Styrets sammensetning i perioden
- Leonor Tarrasón, NILU (leder)
- Erik Berge, MET (nestleder)
- Jon Ove Methlie Hagen, UiO (kasserer)
- Astrid Vatne, UIO (webansvarlig/teknisk ansvarlig videomøter)
- Steven Gibbons, NGI (styremedlem)
Valgkomiteen har bestått av Valerie Maupin (UiO), Heidi Anette Grønsten (NVE) og Eivind Martinsen (MET). Revisorer i har vært Knut Helge Midtbø (MET) og Jan-Erik Brandt (MET).
Styret har hatt 8 møter i løpet av perioden, 3 av de måtte holdes digitalt. Styremøtene ble holdt 16. juni 2021 (konstituering av ny styre), 12.august 2021 og 2. september (forberedelse av høstprogram), 24.oktober og 1.desember (planlegging av Julemøte som måtte avlyses), 6. og 17. januar (avlysing av Nyttårsmøte og planlegging av vårprogrammet), 4. april (planlegging av årsmøte).
2. Aktivitet – medlemsmøter i perioden 2021/2022
I perioden ble det avholdt 7 medlemsmøte. Høsten 2021 ble det avholdt 3 medlemsmøter, den første var en ekskursjon. Julemøtet måtte avlyses på grunn av restriksjoner under pandemien, også Nyttårsmedlemsmøte måtte avlyses på grunn av korona restriksjoner. Våren 2022 ble det avholdt 4 medlemsmøter.
Samtlige medlemsmøter var hybride møter avholdt både digitalt over Zoom i tillegg til fysisk oppmøte på Geologibygningen ved UiO. Det har vært rundt 20 deltakere på samtlige møter, ca. 10 av dem har vært fysisk deltakere.
Følgende 7 medlemsmøter ble avholdt i 2021/2022
• Onsdag 15. september: OGF Ekskursjon - Omvisning i Observatoriet
• Torsdag 21. oktober: Naturfarevarsling og konsekvensbasert varsling i MET/NVE
• Torsdag 18. november: Avalanche measurements at NGI's Ryggfonn test site
• Torsdag 17. februar: Hovedfunnene i FNs klimapanel sjetterapport
• Torsdag 24. mars: Potensiale for CO2 lagring i Norge og overvåking fra satellitt
• Onsdag 27. april: Ny kraftproduksjon i Norge - Forutsetninger fra NVEs kraft markedsanalyse
• Onsdag 1. juni: (Årsmøte) Solenergi i Noreg – er det noko vits då?
Referat fra medlemsmøtene finnes på websidene til OGF og følger nedenfor. Alle medlemsmøter er inkludert unntatt den siste fra 1.juni.
Onsdag 15. september: OGF Ekskursjon - Omvisning i Observatoriet
Onsdag 15. september deltok 11 medlemmer fra OGF i en egen omvisning på Observatoriet. Det ble en svært interessant kveld i denne unike bygningen som ble reist i årene 1831-1833 og var den første bygningen som var Universitetet i Oslos egen bygning dedikert til forskningsformål. Vi ble guidet rundt av Geir Ramstad Sletvold og Ingrid Eikeland fra Naturfagsenteret ved UiO. Observatoriet ble initiert av Professor Christopher Hansteen og ble reist som forskningssenter i astronomi og i tillegg som professorbolig for Christopher Hansteen. Hansteen var også bestyrer for observatoriet fra 1834 til 1861. Det ble livlige samtaler med informasjon om jordmagnetisme, astronomi, kartografi og til og med perlemorskyer. Hansteen var en pioner innen flere felt, men er særlig kjent for sine studier av jordmagnetisme. Vi fikk blant annet høre om hans vitenskapelig ekspedisjon til Sibir som varte halvannet år. Ekspedisjonens formål var å bevise teorien i Hansteens avhandling som omtalte fire magnetiske poler, to i syd og to i nord der den ene skulle ligge i Sibir. Resultatet av ekspedisjonen var at han kunne avkrefte sin egen hypotese om fire poler! Hansteen utviklet selv et magnetometer til å måle jordens magnetfelt. Observatoriet ble bygd med muligheter for å åpne både tak og vegger for fri sikt. Systemene fungere fortsatt. Hansteen bidro også til å etablere Norges nullmeridian som krysset gjennom det sentrale rommet i observatoriet. Norges plassering ble så regnet ut fra tilsvarende observatorier i London, Paris og København. Hansteen fungerte også i nesten femti år som redaktør for den norske almanakken. Han arbeidet også med nøyaktig tidsangivelse og etablerte en tidsball med en kule som ble senket nøyaktig klokken 12 hver torsdag og lørdag. Ballen kunne observeres og kula høres fra det meste av byen og var datidens tidssignal.
Astronomisk forskning ble drevet i Observatoriet her fram til 1935 da de de nye bygningene på Blindern stod ferdig. Observatoriet ble etter 1935 brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser (senere Norsk Polarinstitutt). De holdt til i bygget fram til 1964. Meteorologisk institutt drev værobservasjoner på stedet i perioden 1877 til 1937.
En stor takk til våre to guider for en lærerik kveld.
Torsdag 21. oktober: Naturfarevarsling og konsekvensbasert varsling i MET/NVE
Foredrags holderne, Solfrid Agersten fra MET og Hervé Colleuille fra NVE, kunne ikke delta fysisk, men presenterte gjennom Zoom. Den tekniske løsningen var tilfredsstillende og både lyd og bilde fungerte bra for de som var fysisk til stede. Vi hadde i alt 12 deltakere.
Først ble det presentert en oversikt over de ulike forholdene som varsel gis for: snøsmelteflom, regnflom, skredfare, styrtregn. Det gjelder ulike tidsperspektiver for disse: uker for snøsmelteflom, dager for regnflom, og ned til minutter for styrtregn. Varsler om farlig vær kommer fra Meteorologisk Institutt (MET) for en rekke værfenomener, mens varsler om flom, snø-, jord- og fjellskredfare kommer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Samarbeidet mellom NVE og MET innen naturfarevarsling har foregått offisielt siden en samarbeidsavtale i 1997. Snø- og jordskredsvarsling ble lansert i 2013. Samordning av farevarsel ble foretatt i 2016 (først og fremst for å sørge for at allmenn oppfatning av farenivå var konsekvent). Varsom.no ble lansert i 2018. I 2020 ble det påbegynt en felles satsing mot mer risikobasert varsling.
I presentasjonen gikk MET og NVE gjennom rutiner og bakgrunnen for farevarslingen, hvordan den har utviklet seg og hvordan den er nå. MET og NVE har jobbet med samordning av farevarslingen med mål om å varsle naturfare når samfunnet har behov for det (rett nivå til rett tid og sted), slik at det kan tas informerte beslutninger, samt å være relevante og tilgjengelige for den enkelte bruker (beredskap, allmennhet, media) og være konsistente og samkjørte i alle kanaler. De senere årene har partene samarbeidet om å forbedre farevarslingen av styrtregn. I etterkant av skredene i Jølster ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet frem en forbedret metodikk for å varsle styrtregn. Metoden er oppdatert og i stadig utvikling, men det er fortsatt utfordrende. Om sommeren er det ofte ustabile (varme og fuktige) luftmasser over store deler av landet noe som kan føre til eksempelvis skred, overvannsproblematikk og lokale oversvømmelser.
Tørke er en annen arena som MET og NVE har startet tettere samarbeider om, da det ikke finnes noen varslingsrutine på det området. Dette tok form etter tørkesommeren 2018. Det er daglig samtale mellom NVE og MET i operativt samarbeid og nå med felles Chat og TEAMS-løsninger. Det er også tett samarbeid mellom NRK for Yr. Veien videre er å utforske enda nærmere samarbeid, spesielt i området konsekvensbasert varsling.
En stor takk til våre to foredragsholdere for en lærerik kveld.
Torsdag 18. november: Avalanche measurements at NGI's Ryggfonn test site
Peter Gauer fra NGI holdt et veldig interessant foredrag om nye resultater fra NGIs Ryggfonn test stedet. Presentasjonen ble holt på engelsk. Det var 11 deltakere fysisk på Geologibygningen i UIO og 12 deltakere via Zoom.
Ryggfonn på Strynefjellet er ett av verdens to fullskalaforsøksfelt for snøskred. Siden 70-tallet har NGI drevet snøskredforskning i Strynefjellet, og skredrenna i Ryggfonn ble etablert i 1981. Hvert år siden er det utløst flere skred ved hjelp av sprengning. Data fra Ryggfonn brukes til å forbedre modeller for utløp og hjelper oss til å designe bedre og mer effektive sikringstiltak mot skred. Peter Gauer presenterte foreløpige resultater oppnådd under en av de nyeste hendelsene, den fra 11. april 2021. Da ble et snøskred med en opprinnelig størrelse på rundt 14 000 m3 (3,3 106 kg) sluppet kunstig ut på Ryggfonn. En estimert tilleggsmasse på 4,5
106 kg ble medført av skredet langs banen. Etter omtrent 50 s nådde skredet utløpssonen, noe som gjorde snøskredet til et av de raskeste som ble observert på teststedet. Skredet kan klassifiseres som en relativ størrelse R4.
Peter knyttet disse resultatene til nyere teoretisk arbeid, og drøftet implikasjoner for
farekartleggingsprosedyrer og sikringstiltak. Faresone- og risikokartlegging involverer beregning av utløpsdistanser for snøskred. NGI har bygget en fangdam i utløpsområdet ved Ryggfonn for å studere effekten av slike sikringstiltak. Data fra Ryggfonn brukes til å utvikle, forbedre og kalibrere dynamiske modeller for skredbevegelse. Ofte er småskalaforsøk lettere tilgjengelige, men skalering av modellene blir dermed en stor utfordring. Derfor er data fra fullskalaforsøksfelt som Ryggfonn svært viktig for å bedre kunnskapen om snøskredd.
En stor takk til Peter for et interessant foredrag.
Torsdag 17. februar: Hovedfunnene i FNs klimapanel sjetterapport
Jan Fuglestvedt fra CICERO holdte i februar foredraget som skulle ha vært vårt Julemøte foredrag. Det var
11 deltakere fysisk i salen og 10 mer deltok digitalt. Jan er "Vice Chair for Working Group 1" i IPCC, FNs
klimapanelet. Arbeidsgruppe 1 har mandat å vurdere det faglige grunnlaget for klimaforandring (se https://www.ipcc.ch/working-groups/ for øvrige detaljer). Hovedtemaet for foredrag var hovedfunnene i rapporten "Climate Change 2021: The Physical Science Basis" som ble lansert i august 2021. Rapporten ble presentert i konteksten av IPCCs historikk og de første fem Assessment Reports fra 1990, 1995, 2001, 2007, og 2013. Se https://www.ipcc.ch/reports/ for detaljer.
Jan viste en oversikt over utviklingen i språket i oppsummeringen av rapportene: 1990 (tegn til oppvarming),
1995 (flertallet av indikatorer tyder på menneskelig innflytelse), 2001 (mesteparten av oppvarmingen er et resultat av menneskelige aktiviteter), 2007 (oppvarmingen er utvetydig), 2013 (menneskelig påvirkning er klar), 2021 (utvetydig at menneskelig aktivitet har oppvarmet atmosfæren, hav og land). Han ga en utdypning om rollene til både arbeidsgruppe 1 og IPCC – "policy relevant but not policy prescriptive". Han understrekte også at arbeidsgruppe 1 ikke skal gjennomføre egen forskning, men heller samle, vurdere, og oppsummere det som ligger i det internasjonale forskningsgrunnlaget. Det finnes dog gråsoner hvor arbeidet grenser på originalforskning. Det skal vises nøytralitet. SAR (Sixth Assessment Rapport) har 234 forfattere fra 65 land (28% kvinner og 72% menn – noe som ikke er helt tilfredsstillende). Norge er godt representert. "Klimaendringene er omfattende, raske, og blir mer intense". Perioden fra 1850-1900 utgjør temperatur- sammenligningsgrunnlaget, men dette er ikke helt uproblematisk. De siste fire tiårene har vist stadig stigning i temperatur. Geografisk variabilitet i økningene er enorm. Særlig til bekymring er temperaturøkningen i polarområdene. Dessuten er temperatur ikke den eneste indikator: vi har også havisområdet og havnivå. Det ble presisert at før var modellene nokså separat fra observasjonene. Nå er modellene langt mer sofistikerte og henger mye tettere sammen med observasjoner.
Det ble vist en oversikt over temperatureffekten koblet til flere ulike gasser med netto-effekt. Det ble presentert fem ulike scenarioer basert på verdenssamfunnets evne til å kutte CO2 utslipp. De varierer fra ingen forandring til meget ambisiøse reduksjoner. Over tid er det enorm variasjon i konsekvensene mellom disse scenarioene, men i starten er forskjellene små. (f.eks. havnivået kommer til å stige fram mot 2100 under alle scenarioene og en økning på 1.5 grader er ikke til å unngå).
Mange eksempler fra foredraget kan vises på IPCC sin interaktive atlas - anbefales! #IPCCdata
Vi takker Jan for en meget interessant, velformulert og spennende presentasjon. Foredraget ga oss innsikt både i resultatene og i prosessen bak arbeidsgruppe 1 ved IPCC. Det var også interessant å se at så mange norske forskere er involvert i prosessen.
Torsdag 24. mars: Potensiale for CO2 lagring i Norge og overvåking fra satellitt
OGF inviterte Anja Sundal ved Norsk Romsenter (NOSA) til å fortelle om potensiale for geologisk CO2-lagring i Norge. Anja Sundal har arbeidet med CCS, Carbon Capture and Storage, eller på norsk karbonfangst og - lagring, i en årrekke. Hun disputerte for doktorgraden i 2015 og har senere arbeidet som postdoktor og forsker ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, inntil nylig. Nå er hun ansatt i Norsk Romsenter.
Anja holdt et svært interessant og engasjerende foredrag med mye spennende informasjon. Norge har som mål å kutte CO2-utslipp med minst 50% innen 2050. Dette er et ambisiøst og vanskelig mål. Karbon fangst og lagring blir da helt vesentlig for å komme i nærheten av målet. De aktuelle lagringsområdene finner vi under havbunnen. Det er mye krevende forskning for å finne de beste reservoarene for lagring. De geologiske strukturene må kartlegges nøye. Man trenger en tett takbergart med skifer som hindrer gassen i å lekke ut, man trenger en porøs sandsteinsbergart under den tette med porevolum stort nok til lagring av gassen. Det kan være strukturer som kan danne statiske reservoarer i store lommer dannet ved foldinger av de geologiske lagene. Men det kan også være mer dynamiske reservoarer der gassen langsomt beveger seg under de tette lagene. Reservoarene ligger på ulike dyp. De grunneste er bare 800 m nede, men det er også etablert lagre helt ned til 3000m. 800 m er også den kritiske dybden for å få høyt nok trykk til at gassen kan være i en væskefase. Den største risikoen ved lagringen er selvfølgelig lekkasjer. Lekkasjer kan oppstå ved jordskjelv og forkastninger, men avhenger også av bergartenes porøsitet, sprøhet og trykket. Det er derfor en krevende overvåking av områder der reservoarene etableres. Det er satt store krav til sikkerheten og ideelt skal det kunne garanteres at de er trygge for store lekkasjer i 10 000 år.
Norge er langt framme og har allerede mye erfaring med CCS. Under Sleipnerfeltet i Nordsjøen ble det allerede i 1996 etablert et reservoar for lagring av CO2.Hit fraktes det komprimert CO2 med skip fra sementfabrikkene i Brevik og snart også fra søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. I Sleipnerreservoaret har en til nå lagret mer enn 20 millioner tonn CO2. Det er likevel en relativt liten andel av de samlede CO2 utslippene i Norge. Det ligger nå på ca. 50 mill. tonn årlig. Bare fra olje og gassnæringen slippes det ut om lag 15 mill tonn årlig. Norge er langt framme i forskning rundt CCS, blant annet med injeksjonstester og feltstudier med overvåkningsteknologi. Vi har tilgang til svært store potensielle volumer i de geologiske strukturene under havbunnen. De er velegnet som reservoarer og vil få stor betydning i årene framover.
Mange takk til Anja for et spennende og informativt foredrag.
Onsdag 27. april: Ny kraftproduksjon i Norge - Forutsetninger fra NVEs kraft markedsanalyse
Mette Eltvik Henriksen arbeider ved seksjon for Kraftsituasjon og ressurser hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun holdt foredrag om NVE sin kraftmarkedsanalyse.
Et av NVEs hovedmål er å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi. Hvert år lager NVE derfor en langsiktig kraftmarkedsanalyse. De vurderer da hvordan kraftsystemet i Norge og Europa utvikler seg mot 2040, med fokus på kraftbalanse, kraftpriser og handel med kraft.
Det har vært en enorm utvikling i kraftutbyggingen i Norge i perioden etter 1945. Det er bygd ca. 400 vannkraftverk over en periode på 45 år. Middelverdien for årlig kraftproduksjon er nå på 137 TWh (TeraWatt-timer), men med store årlige svingninger på pluss-minus 57 TWh. Svingningene skyldes de store variasjoner i nedbørsforholdene. Prognosene framover baseres på en rekke værscenarier.
Det er i dag utbygd vannkraft for en middelproduksjon på 137 TWh. Det er gitt varig vern til vassdrag med
48 TWh potensial og det gjenstår mulig utbygging for opptil 23 TWh. Prognosene viser et økt kraftbehov fram til 2040 på 36 TWh, hvorav 11 TWh beregnes dekt av økt vannkraftproduksjon. Resten må dekkes opp av vindkraft på land og havvind, samt solceller. Solcelleproduksjonen utgjør i dag kun 0.15 TWh og er i et optimistisk anslag estimert til 6 TWh innen 2040. Samlet er vindkraft også estimert til å øke med ca. 6 TWh innen 2040.
I perioder med høy produksjon eksporterer vi kraft til andre land. 2021 var et bra år for kraftproduksjon, Norge produserte 158 TWH, og kunne dermed eksportere 20 TWh med en verdi på ca. 4 milliarder kroner. Både produksjon og forbruk av kraft er væravhengig og vil dermed avhenge av framtidige klimascenarier. Produksjonsprisen for både vindkraft og solceller er forventet å gå ned i årene framover. Men forbruket og dels produksjonen av kraft vil også bli styrt av politiske virkemidler og prioriteringer.
Vi takker Mette for et informativt, aktuelt og interessant foredrag.
Styret,
15.06.2022