Utskrift

 

Mette Eltvik Henriksen arbeider ved seksjon for Kraftsituasjon og ressurser hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun holdt foredrag om NVE sin kraftmarkedsanalyse. Et av NVEs hovedmål er å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi. Hvert år lager NVE derfor en langsiktig kraftmarkedsanalyse. De vurderer da hvordan kraftsystemet i Norge og Europa utvikler seg mot 2040, med fokus på kraftbalanse, kraftpriser og handel med kraft.

Det har vært en enorm utvikling i kraftutbyggingen i Norge i perioden etter 1945. Det er bygd ca. 400 vannkraftverk over en periode på 45 år. Middelverdien for årlig kraftproduksjon er nå på 137 TWh (TeraWatt-timer), men med store årlige svingninger på pluss-minus 57 TWh. Svingningene skyldes de store variasjoner i nedbørsforholdene. Prognosene framover baseres på en rekke værscenarier. Det er i dag utbygd vannkraft for en middelproduksjon på 137 TWh. Det er gitt varig vern til vassdrag med 48 TWh potensial og det gjenstår mulig utbygging for opptil 23 TWh. Prognosene viser et økt kraftbehov fram til 2040 på 36 TWh, hvorav 11 TWh beregnes dekt av økt vannkraftproduksjon. Resten må dekkes opp av vindkraft på land og havvind, samt solceller. Solcelleproduksjonen utgjør i dag kun 0.15 TWh og er i et optimistisk anslag estimert til 6 TWh innen 2040. Samlet er vindkraft også estimert til å øke med ca. 6 TWh innen 2040.

I perioder med høy produksjon eksporterer vi kraft til andre land. 2021 var et bra år for kraftproduksjon, Norge produserte 158 TWH, og kunne dermed eksportere 20 TWh med en verdi på ca. 4 milliarder kroner. Både produksjon og forbruk av kraft er væravhengig og vil dermed avhenge av framtidige klimascenarier. Produksjonsprisen for både vindkraft og solceller er forventet å gå ned i årene framover. Men forbruket og dels produksjonen av kraft vil også bli styrt av politiske virkemidler og prioriteringer.

Vi takker Mette for et informativt, aktuelt og interessant foredrag.

Treff: 99