Utskrift

Referat fra årsmøte i Oslo Geofysikers Forening, torsdag 28. mai 2019. 


Møtet fant sted i NVE sine lokaler i Middelthunsgate 29.

Det var 24 deltakere tilstede under årsmøtet. Under foredraget var det 6 personer i tillegg pluss foredragsholder.

Konstituering av møtet:

Styrets leder Solfrid Agersten ønsket deltakerne velkommen.

 

Sak 1) Valg av ordstyrer.

Solfrid Agersten ble valgt.

Sak2) Valg av referent.

Heidi A. Grønsten ble valgt.

Sak 3) Godkjenning av innkalling.

Innkallingen ble godkjent.

Sak 4) Godkjenning av dagsorden.

Dagsorden ble godkjent.

Sak 5) Referat fra forrige årsmøte.

Solfrid leste opp referatet. Referat ble godkjent.

Sak 6) Årsberetning 2018-2019.

Heidi presenterte OGF’s aktiviteter det siste året. Den fullstendige årsberetningen var vedlagt møteinnkallingen, og det var ingen merknader fra møtedeltakerne. Årsberetningen ble godkjent.

Sak 7) Regnskap for året 2018. 

Styrets leder gikk gjennom regnskapet, som dessverre gikk i minus, tatt i betraktning et lavere antall medlemmer enn året før og større regning enn ventet på julemøtet pga momspåslag. 

En kort mail fra revisor med bekreftelse på at regnskapet var revidert og godkjent ble fremlagt. Regnskapet ble godkjent.

Sak 8) Budsjett for året 2019. 

Det var for 2019 foreslått et budsjett basert på at julemøte holdes på Vitenskapsakademiet. Dette ville medføre et relativt stort minus, noe som ikke er bærekraftig for foreningens økonomi på sikt sett i lys av en reduksjon i antall betalende medlemmer senere år. Vedtak: Budsjettet for 2019 må styres mot balanse. Årsmøtet ba styret finne en måte å arrangere julemøte i 2019 på som ikke medfører et budsjett med underskudd.

Sak 9) Innkomne saker.

Det var meldt inn en sak til diskusjon i møtet: wikipedia har noe manglende beskrivelse av geofysiske emner på norsk. Er det noen medlemmer som ønsker å ta en arbeidsøkt med å oppdatere? Representant fra NGF fortalte at de har redigert sin egen artikkel der og noe tilhørende om geofysikk. Representant fra Meteorologisk institutt fortalte at de har samarbeid med store norske leksikon og har fokus på å legge ut artikler der.

Årsmøtet anbefalte styret å diskutere saken og lodde stemningen blant alle medlemmer om noen ønsker å bidra.

 

Sak 10) Valg.

Valgkomiteens representant Miriam Jackson orienterte om komiteens arbeid.  

Følgende styremedlemmer var på valg: 

Solfrid Agersten (MET) - tar helst ikke gjenvalg

Galina Ragulina (NGI) -  tar ikke gjenvalg

Ole Einar Tveito (MET) - tar gjenvalg på et år om ingen annen kandidat er funnet

Kjersti Gisnås (NGI) - tar gjenvalg på 2 år

 

Følgende styremedlemmer var ikke på valg: 

Heidi Anette Grønsten (NVE)
Jon Ove Hagen (UiO)

 

Leonor Tarrasón (NILU) stiller til valg.

Styret har hatt seks personer en tid, men går nå tilbake til fem faste medlemmer.

 

Styrets sammensetning ble godkjent ved akklamasjon:

Heidi Anette Grønsten (NVE) (2018)

Jon Ove Hagen (UiO) (2018)

Ole Einar Tveito (MET) (ett år)

Kjersti Gisnås (NGI) (to år)

Leonor Tarrasón (NILU) (to år)

 

Revisorer har vært

Dag Roger Kristoffersen (MET)

Knut Helge Midtbø (MET)

Dag Roger gikk dessverre bort i april etter mange års trofast innsats.

Knut Helge var villig til å fortsette i vervet og ble gjenvalgt.

Årsmøtet ga Knut Helge og valgkommiteen fullmakt til å finne en revisor til som erstatter etter Dag Roger til neste års revisjon.

 

Valgkomiteen har bestått av 

Bjørn Harald Hval Flobekk (pensjonist)

Miriam Jackson (NVE)

Valerie Maupin (UiO) (2018)

Med rullerende valgkomite, med 3 medlemmer som sitter i 3 år  går Bjørn Harald Hval Flobekk (MET/pensjonist) ut i år og Eivind Martinsen (MET) kommer inn. 

 

Sak 11) Eventuelt.

 

Foredraget i forkant av årsmøtet; “Esmark - Istidens oppdager”:

Professor i biologi og vitenskapshistoriker Geir Hestmark holdt et engasjerende foredrag basert på sin bok om bergmannen Jens Esmark. Esmark (1762) vokste opp på Nord-Jylland i Danmark som sønn av en prest. Houlbjerg kirke har stått der siden 11. århundre og viser bruk av steiner i ulike bergarter – av flyttblokker spredt rundt i landskapet. Disse bergartene finnes ikke i Danmark, men kommer fra Norge og Sverige. Det er eksempler på svensk granitt i Berlin, og store og små blokker av ulike bergarter ligger strødd i det norske landskapet.

Esmark droppet ut av teologi- og medisinstudier, men droppet inn på mineralogi, og eksperimentalfysikk og meteorologi , noe som førte til brudd med faren. Han fikk tilbud om studie på bergverkseminarium på Kongsberg, hvor sølvverket hadde eksistert siden 1623. Han var med og oppdaget Larvikitten, nå kjent som Norges nasjonalbergart og stor eksportvare. I 1794-95 gikk han fra bergverk til bergverk i sentral Europa og er opphav til 3000 steinprøver på geologisk museum.

Da sølvverket nedlegges i 1805 blir Esmark privat entreprenør. Han var svært vitenskapelig strukturert med tre meteorologiske målinger hver dag av lufttrykk, temperatur og vær. Disse måleseriene er verdifulle selv i dag og det er publisert artikkel i «Climate of the past» tidsskriftet (Nordli og Hartmark). Han lagde selv instrumentene og benyttet kvikksølv til temperaturmålingene og trykkmålingene benyttet han også til høydemålinger og var pioneer i dette arbeidet og som samler av 2000 meter topper i Rondane. Han dokumenterte høyden på tregrensen og snølinjen. En istid er per definisjon når snølinjen går ned i havet. Han ønsket å finne ut om tregrensen synker mot polene. Han samarbeidet med botaniker Christen Smith og hadde kommunikasjon med mange pionerer som hadde observasjoner og presisjonsmålinger av isbreer. Kong Christian Fredrik utnevner ham i 1814 til den første professoren i bergstudier, ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania.

I 1823 er han og Nils Otto på en rundreise i Sør-Norge. I Lysefjorden finner de en morenerygg kun 60 moh tvers over en dal (Esmark-morenen). De ser glattskurt konglomerat og går en runde langs vestlandskysten til de beveger seg østover gjennom en vanlig, men krevende ferdselsvei i Sunnadalen i Nordfjord. Der er det en rest av Jostedalsbreen og de gjenkjenner samme type morene struktur som de så i Rogaland (102 moh, Otta Tanks morene, Skjåk), samt slipte berg. Dette blir erkjennelsens punkt og deretter kommer de til blokkterrenget ved Mjøsa. Esmark bevisfører da at isbreer var årsaken bak flyttblokkene og utgir «Bidrag til Jordklodens Historie» i april 1824. Ja, hele Norge med sitt relieff og morener i hvert dalføre og blanding av store og små steinblokker og slipskurte berg er bevis for erosjon av isbreer. Han fremførte også en teori om endringer i jordens elliptiske bane som forklaring på hvorfor klimaet var kaldere tidligere. Disse årsaksforholdene er anerkjent også i dag.

 

Etter møtet ruslet de fleste deltakerne over til restaurant Jacob Aall for en god prat og et godt måltid.

 

 

Treff: 1414