Hva har Covid-19 lært oss om luftkvalitet og smitteveier? av Leonor Tarrason

Vi har nå hatt tid til å reflektere over Covid-19 situasjonen, hva har den lært oss så langt? Snart er 1 mill. døde og Corona er en av de verste pandemiene i nyere tid. Store mengder digital informasjon om corona-pandemien presenteres oss i sanntid. Worldometer (https://www.worldometers.info/coronavirus/) er et eksempel på nettsted med mange brukere, der informasjon om Covid-19 pandemien samles og distribueres slik som antall smittede og døde i hvert enkelt land. Men er dataene fra de ulike landene sammenlignbare? Det er for eksempel ulike måter å telle antall døde i forskjellige land. Kontroll av kildene er viktig før vi trekker konklusjoner når vi overstrømmes av digital informasjon om pandemien. 

Mange av erfaringene med Covid-19 innenfor geofagene er tilgjengelige på http:/earthobservations.org/covid19.php. Også her er det viktig å være kritisk til datakildene. Eksempelvis kan kvalitetssikrede data og ikke kvalitetssikrede data kan gi store forskjeller i resultatene. Et stort antall publikasjoner om Covid-19 og luftkvalitet er allerede tilgjengelige. Kort oppsummert ser vi: En betydelig nedgang i nitrogendioksid (NO2), en økning av ozone, mens PM-svevestøv varierer fra område til område. En viktig årsak til NO2 reduksjonen er redusert veitrafikk og dermed reduserte utslipp. Reduksjonene varierer fra 10-70 % i Europa. Værforholdene vil også spille en rolle. I Norge gikk veitrafikken ned med 30 %  i mars, med unntak av påsken da utslippene og dermed NO2 nivåene var nær de normale. Etter påske gikk trafikken tilbake til normalen. Modellberegninger viser også reduserte NO2 nivåer, men modellene kan ikke forklare målingene fullt ut. 

For svevestøv (PM, particulate matter) er bildet mer sammensatt. Hjemmekontor ga mer vedfyring, og tørt og pent vær ga høye verdier av svevestøv i for eksempel Oslo selv om trafikkmengden var redusert. Langtransport er viktigere for PM enn for NO2. Eksempelvis mottok deler av Norge langtransportert PM i slutten av mars med verdier på 30 til 40 µg/m3. Endringer i PM verdier under Covid-19 er fra +25 % til - 40 % i Europa, men det er vanskelig å se klare sammenhenger med pandemien. Studier i Asia viser en klar nedgang i transporten av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) fra Kina til Japan i perioden januar til april som skyldes pandemien. 

Studier av smitteveiene til Covid-19 viser at de viktigste er: Store pustedråper (> 5-10 µm) med stor utgangshastighet, direkte fysisk kontakt og innånding av aerosoler (< 5 µm). Ny forskning er initiert for å øke forståelsen av spredning av aerosoler og nanopartikler i inneluft. 

Kort oppsummert har COVID-19 lært oss å være kritiske til data/informasjon. Vi har også lært at det er mulig å gjøre endringer i samfunnet som påvirker utslippene betydelig, basert på politiske beslutninger. Et viktig spørsmål er da: Kan denne politiske viljen brukes til å håndtere klimaspørsmålet?