Utskrift

Referat fra Årsmøte 28 mai 2020

 

Tid: Torsdag 28. mai 2020
Sted: Teams webinar – Det er første gang OGF årsmøte holdes on-line
Antall: 22 deltagere tilstede
Foredrag: "Klima-kryosfære regimeskiftet på Svalbard" v/Ketil Isaksen, MET

 

Referatet følger Dagsorden.

1) Ordstyrer ble Heidi Anette Grønsten
2) Referent ble Leonor Tarrason
3) Godkjenning av innkalling

Sakspapiperene ble sendt 14 dager før årsmøte og Innkalling ble godkjent

4) Referat fra forrige årsmøte

Forrige årsmøtes referat ble lest og godkjent

6) Årsberetning for 2019/2020

Hovedpunktene fra årsberetningen ble presentert og godkjent

7) Regnskap for året

Regnskapet ble godkjent. Det er fint ar styret jobbet i 2019 mot balansen og fant en måte å arrangere julemøte i 2019 som ikke medførte større underskudd

8) Budsjett for året 2020

Budsjettet for 2020 må styres mot balanse. Årsmøte ba styret jobbe med å tiltrekke mer medlemmer-og å oppdatere registeret av medlemmer

9) Valg

Følgende OGF styret ble konstituert 

Jon Ove Hagen (UiO) tok gjenvalg,
Valgkomiteens valg ble godkjent med aklamasjon.

Årsmøtet takket Heidi Anette Grønsten (NVE) og Ole Einar Tveito (MET) for innsaten i forværende år.

Valg komiteen er en rullerende valgkomite, med 3 medlemmer som sitter i 3 år, og der ett medlem skiftes ut hvert år. Valg komiteen ble konstituret med

Heidi Anette Grønsten ble valgt inn i Valgkomiteen etter Miriam Jackson gikk ut. Årsmøtet takket Miriam Jackson fra NVE for innsatsen i forværende år.

Følgende to revisorer ble konstituert 

10) Spørmål og diskusjon

Årsmøtet støttet en blanding av både digitale og fysiske møter i tidene fremover. Det ble også utfordring til å etablere betaling av kontingentet via Vipps.

 

Foredraget i forkant av årsmøtet

Klima-kryosfære regimeskiftet på Svalbard" v/Ketil Isaksen, MET.

I perioden etter 1960 og fram til i dag har vi sette en raskere oppvarming i Arktis enn resten av kloden og Svalbard skiller seg ut med den raskeste oppvarmingen i Arktis.  Ketil Isaksen fra meteorologisk institutt holdt et informativt foredrag om endringene i klima og effekten på kryosfæren.

En svært synlig endring er manglende islegging i fjorder og havområder rundt Svalbard. For noen tiår siden var stort sett alle fjordene på Svalbard isdekt om vinteren og ferdsel med snøskuter var vanlig. Nå er det sjelden fjordene er dekt med is. Isfrie hav og fjorder viser en god korrelasjon med lufttemperaturen over land. Kald luft som beveger seg over åpent hav varmes opp og har en direkte innvirkning på været over land.

 Det er særlig vintertemperaturen som har steget. Et godt bilde på det er statistikken over antall dager med temperatur under minus 10 grader. Ferske serier med døgnverdier fra Svalbard lufthavn for perioden fra 1910 fram til 2019 viser markante endringer. Like etter 1910 var det ca. 150 dager i året med så lave temperaturer mens det de siste ti årene har ligget på 50 – 60 dager.  Det har vært en spesielt rask nedgang i kalde dager i perioden etter 1990. Trenden er klar, men det er store naturlige variasjoner i temperaturen.

Nedbøren har også vist en markant økning som et direkte resultat av isfrie havområder der lufta kan ta oppe mer fuktighet. Andelen av samlet årlig nedbør som faller som snø har vist en klar nedgang. Før 1970 falt mer enn 50% av nedbøren som snø, mens det nå er rundt 35 %. Varme perioder med nedbør som regn har blitt mer vanlig om vinteren. I januar 2012 kom det nesten 100  mm regn i en hendelse i Ny-Ålesund. Dette førte til dannelse av et 10-20 cm tykt lag med påfrossen is på tundraen, noe som ga reinsdyra store problemer med å finne mat.

Noen værtyper dominerer endringene og for eksempel gir sør-vestlige luftstrømmer høyere temperatur og mer nedbør som observert i Ny-Ålesund. 

Permafrosten har blitt overvåket i et 100 m dypt borehull på Jansonhaugen i Adventdalen siden 1999. Tykkelsen på det aktive laget, laget som tiner om sommeren, har økt fra om lag 1.6 m til nesten 2 m samtidig som bakketemperaturen har steget, på 2m dyp fra -1 til nær null og på 40 m dyp fra -6 til -5 grader. Når bakketemperaturen stiger smelter også isen i permafrosten og forårsaker utglidninger og synkehull, såkalt termokarst. I den tinende permafrosten ligget er stort potensial for frigjøring av drivhusgasser.

 

Treff: 278