Utskrift

Møtet ble avholdt på Zoom 10.des kl 17 med 29 deltakere.

Jørn Kristiansen er direktør for senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt. Han jobber kontinuerlig for at værvarslene skal bli mer treffsikre, både i tid og rom.

 

Dagens detaljerte værvarsler på Yr har typisk en treffsikkerhet på rundt 80 prosent, av og til bedre, andre ganger dårligere. Vær og værvarsler kan ha en avgjørende betydning i planlegging og gjennomføring av alle slags utendørsaktiviteter. Det er ikke bare dårlig vær som kan ødelegge en opplevelse, det kan dårlige værmeldinger også.

 

Hvor gode værvarslene er, har alltid vært diskutert og studert. Henrik Mohn, Meteorologisk institutts første direktør, sa for mer enn 100 år siden at han ikke kunne love sikre og eksakte værvarsler, men at han ønsket en treffsikkerhet på minst 85 prosent. Sommeren 2019 lå treffprosenten på time-for-time-varslene for nedbør på Yr typisk omkring 80–90 prosent. Generelt kan vi si at treffprosenten for temperatur, vind og nedbør varierer, men ofte havner rundt 70–80 prosent. Skydekke scorer gjerne dårligere, med en treffprosent rundt 50 prosent.

 

Men hvorfor strever vi fortsatt med å få til en treffsikkerhet som er høyere enn 85 prosent? Meteorologisk institutt har en helt annen tilgang til observasjoner og målinger av været i dag enn den gang, blant annet fra satellitter. Vi har også tilgang til enorme regnemaskiner og massiv datakraft. Den store forskjellen ligger i at der vi for 100 år siden varslet været for store områder og uten noe særlig med detaljer, varsler vi nå været for akkurat ditt sted, for hver time. Noen av varslene på Yr oppdateres faktisk hvert femte minutt!

Så vi har generelt mye bedre varsler enn det man hadde for 100 år siden.

Kombinasjonen av at modellene kjøres på høyere oppløsning og også kjøres stadig oftere med justering for observert vær gjør treffsikkerheten stor. Man ser likevel at enkelte værfenomen er vanskelig å varsle, og da særlig styrtregn som kan oppstå tilsynelatende ut av ingenting, og på kort tid gi svært intens og lokal nedbør. Vi har sett flere eksempler på dette på Østlandet de siste somrene, samt i Jølster sommeren 2019. Sistnevnte hendelse førte til stor skredaktivitet, skader på veg og bygninger og også en dødsulykke.

 

For å fange opp disse lokale bygene er vi avhengig av å kombinere modellene med gode og høyoppløselige data i sanntid. Dette gjøres nå ved å benytte i større grad både bakkebaserte og satellittbaserte radardata. Radardata er en viktig informasjonskilde, men har sine svakheter ved at man ikke direkte måler nedbør, og skyggeeffekter kan gi problem ved observasjon av veldig intense nedbørshendelser. 

 

Meteorologisk institutt satte derfor i 2018 i gang et prosjekt for å også bruke Netatmo værstasjoner, som kan opereres av privatpersoner og gi en høy tetthet av ultralokale data i sanntid. Baksiden med Netatmo stasjoner som opereres av Ola Nordmann er at usikkerheten i målingene blir større. Men fordi man oppnår en så høy tetthet av disse stasjonene kan man luke ut stasjoner med målinger som avviker fra stasjonene rundt. Fordelen for meteorologisk institutt er tilgang på en stor mengde lokale observasjonsdata til en lav pris, mens fordelen til brukeren er å bidra til forbedret varsel i sitt område. De private Netatmo-stasjonene brukes primært for temperatur og nedbørmålinger, men gir en unik mulighet til å følge bygeaktivitet som forflytter seg f.eks. gjennom Oslo. Bruken av Netatmo-stasjoner i værvarslingsmodellene er fremdeles under utvikling, men det er ingen tvil om at fremtidens værvarsler vil være enda bedre på å varsle både kalde vinterdager og intens sommernedbør!

Treff: 162