Under studentaften med tema Geofare den 19. mars ble følgende presentert:  

1. Ingar Haug Steinholt, masterstudent med oppgave ved Geofag, UiO: 

 “Identifisering og modellering av masseførende vassdrag”

Ingar orienterte om ulike teknologier og modellering for kartlegging og overvåking av sediment-transport i utsatte elver. En metode er å kartlegge sediment-kilder, hvor de oppstår og hvor de avsettes. Dette kan gjøres ved å kartlegge terrenget ved hjelp av Lidar-data, altså laser-skanning fra droner eller fly. Dermed kan det lages terrengmodeller og foretas nøyaktige volumberegninger. De har brukt flommen i Kvam i Gudbrandsdalen som studieområde. Der har det vært flere store flommer med ødeleggende massetransport langs elveløpet ned mot sentrum av tettstedet. Flommen i 2013 fraktet med seg 150 000 m3 masser som ble avsatt langs elveløpet og elvevifta nedover i sentrum der mange hus ble ødelagt. Han presenterte også en modellberegning av sediment-transporten ved bruk av en modell utviklet i USA, modellen HEC-RAS, (Hydrologic Engineering Center's River Analysis System). Det er imidlertid store usikkerheter i modellberegningene. Modellen beregner massetransport ved blant annet å analysere skjærkrefter og skjærspenninger i massene, men det er ikke lett å få pålitelig input data. 

2. Katrine Mo (NGI) med sin masteroppgave fra NTNU: 

“Vil Prekestolen rase? Stabilitetsanalyser”

Katrine har forsøkt å se på stabiliteten av Prekestolen. Det er 600 m loddrett fall fra platået og ned til fjorden og det er observert flere sprekker men ikke gjort systematisk kartlegging. Hun har forsøkt å analysere sprekkemønsteret i fjellveggen ved hjelp av svært nøyaktige terrengmodeller. Terrengmodellene lages ved hjelp av fotogrammetri med data fra laserskanning av fjellsiden med droner og fra høyoppløselige bilder tatt med speilreflekskamera fra helikopter.  Hun har klart å kartlegge ulike sprekkemønster, men for å vurdere risikoen for skred må det også gjøres nøye kartlegging av geologien. Fjellet består stort sett av granittiske gneiser og porfyrisk granitt, særlig gneisen er veldig stiv. Det er vanskelig å trekke konklusjoner om risikoen for skred ut fra analysene, men en har fått god kartlegging av dagens sprekkemønster som grunnlag for overvåking og videre analyser. 

3. Frida Liv Bjørn-Hansen, masterstudent med oppgave ved Geofag, UiO:

 "Åknes - hvor er vannet?"

Frida-Liv orienterte om problematikken rundt mulig skred fra Åkneset og presentert ulike scenarier for størrelsen på et potensielt ras. Åkneset har sprekker som er målt til 60 m dybde. Det er bevegelser i systemet og disse endres i takt med vanntilførselen. Sprekkeutviklingen har vært overvåket siden 2004 med registreringer hver time. Frida skal i sin masteroppgave forsøke a å analyser vannbalansen i Åkneset. Hvor blir det av vannnet? Hvordan dreneres det og hva er oppholdstiden for vann i systemet? For å svare på noe av dette har hun gjort målinger og analyser av vanntilførselen og utløpsmengden gjennom en sommersesong. Hun forsøker også å se på hydrogeokjemien for å kunne si noe om oppholdstiden av vann i fjellet. I deler av vannsystemet er det kort oppholdstid der ledningsevnen av vannet ut er omtrent den samme som i tilførselen av regnvann, men i andre deler er det betydelig lenger oppholdstid med dypere drenering.