Utskrift


Berømt bilde av ’Wilstar’, tanker som mistet en del av baugen etter møte med en monsterbølge utenfor kysten av Sør-Afrika. Det er sagt at skipet var på sin jomfrutur, og skulle da ikke være belastet av tretthetsproblemer i skroget. Fra the Newyork times “The Wilstar, a Norwegian tanker, suffered structural damage from a rogue wave in 1974.”

Kjært barn har mange navn, sies det. Spørs om dette er så kjært. Vi vet at monsterbølger kan være farlige. «Monsterbølger», også kalt «freakbølger», er betegnelser brukt i pressen om ekstraordinært høye bølger som på en eller annen måte er observert eller har gjort skade, av og til med fatale konsekvenser. Andre navn vi kjenner til som muligens beskriver samme fenomen er «brottsjø» og «tårnbølger». Spørsmålene er mange: Hvor store kan de bli? Hvor ofte forekommer de? Hvordan oppstår de? Hvilke krefter påfører de marine konstruksjoner? Kan de varsles? Dette er spennende tema det forskes på verden over.

Det har tatt tid før fenomenet ble godkjent som reellt i forskningsverdenen. Skip har forsvunnet på uforklarlig vis, eventuelt overlevende ble ikke tatt seriøst om de beskrev monsterbølger som årsak. Inntil siste halvdel av 1900 tallet, da skip med unormale skader kom tilbake i havn, og bilder gikk verden rundt (bilde). Men fortsatt var det et uforklarlig fenomen, og instrumentelle målinger, som startet først å komme på 1970 tallet, ga ingen videre bevis på deres eksistens. Ikke før Draupner ble målt 1.januar 1995, fra plattformen med samme navn, operert av Statoil i nordlige Nordsjøen. Siden har flere unormalt høye bølger blitt målt, blant annet Andrea bølgen på Ekofisk i november 2007.  Nå florerer det av videoer på nettet (et søk på Youtube med ordene ’Monster waves’ gir omtrent 1,4 millioner treff). Ikke alle handler om ekstreme bølger på åpent hav som vi nå ønsker å forstå bedre, men mange av dem er uansett uønskede erfaringer.
Andrea bølgen ble målt av et system med 4 lasere montert på en bro på Ekofisk. I foredraget vil Anne Karin Magnusson presentere resultater av en analyse av disse målingene basert på wavelet analyse som konkluderer med blant annet at ekstreme bølgekamhøyder ikke kan bli høyere enn 1,7 ganger den signifikante bølgehøyden. 

Anne Karin Magnusson er forsker på Meteorologisk institutt, avdeling for Oseanografi og Maritim Meteorologi (FoU/OM) i Bergen.

Tid: Torsdag 18. Oktober kl.17:00
Sted: Tallhall, Meteorologisk institutt, Blindern.


Det blir pizza og prat i etterkant av møtet.

Inviter gjerne med deg en kollega, eller venn som er interessert! Eller kanskje kjenner du en student/kommende student som vil finne temaet engasjerende?

Vel møtt!

Treff: 1029