Referat fra årsmøte i Oslo Geofysikers Forening, torsdag 31. mai 2018.

Møtet fant sted i NVE sine lokaler i Middelthunsgate 29.

Det var 24 deltakere til stede, i tillegg til foredragsholder.

Konstituering av møtet:

Styrets leder Solfrid Agersten ønsket deltakerne velkommen.

Sak 1) Valg av ordstyrer.
Solfrid Agersten ble valgt.

Sak2) Valg av referent.
Pål Evensen ble valgt.

Sak 3) Godkjenning av innkalling.
Innkallingen ble godkjent.

Sak 4) Godkjenning av dagsorden.
Dagsorden ble godkjent.

Sak 5) Referat fra forrige årsmøte.
Pål gikk gjennom referatet, uten merknader fra møtedeltakerne. Referat godkjent.

Sak 6) Årsberetning 2017-2018.
Heidi gikk gjennom hovedpunktene i årsberetningen. Den fullstendige årsberetningen var vedlagt møteinnkallingen, og det var ingen merknader fra møtedeltakerne. Årsberetningen anses dermed godkjent.

Sak 7) Regnskap for året 2017.
Kasserer Ole Einar redegjorde for regnskapet i revidert stand. Regnskapet ble godkjent.

Sak 8) Budsjett for året 2018.
Ole Einar redegjorde for budsjettet. 2 budsjettalternativ ble fremlagt. Det ene budsjettet baserte seg på uendret kontingent (250,- for ordinære medlemmer), mens et alternativt budsjett forutsetter at vi øker kontingenten til kr. 300,-. Dette gir (hvis 112 medl.) et overskudd på kr. 5 600,- i forhold til alt. 1 og balanserer omtrent for regnskapsunderskuddet i 2017. Dette kan f.eks. brukes til å finansiere julemøtene i DNVA, evt. også mer av bevertningen på medlemsmøtene (som et rekrutteringstiltak). Det ble en diskusjon rundt dette. De to alternativene ble tatt opp til votering, og det endte med følgende vedtak: Medlemskontingenten økes til 300,- og budsjettalternativ 2 godkjennes.

Sak 9) Innkomne saker.
Det var ikke meldt inn noen saker til møtet.

Sak 10) Valg.
Valgkomiteens representant Bjørn Harald Flobekk orienterte om komiteens arbeid.  

Følgende styremedlemmer var på valg:

Heidi Anette Grønsten (NVE) , har takket ja til gjenvalg

Pål Evensen, pensjonist (tidl. MET), har takket nei til gjenvalg

Valgkomiteens forslag til nytt styremedlem:

Jon Ove Hagen (UiO)

Følgende styremedlemmer var ikke på valg:

Solfrid Agersten (MET)

Galina Ragulina (NGI)

Ole Einar Tveito (MET)

Kjersti Gisnås (NGI)

Samtlige ble valgt med akklamasjon.

Revisorer har vært

Dag Roger Kristoffersen (MET)
Knut Helge Midtbø (MET)

Begge sa seg villige til å fortsette i vervet og ble gjenvalgt med akklamasjon.

Valgkomiteen har bestått av

Bjørn Harald Hval Flobekk (MET)

Christian Jaedicke (NGI)

Miriam Jackson (NVE)

Etter forslag fra fjorårets årsmøte innfører vi rullerende valgkomite, med 3 medlemmer som sitter i 3 år, og der ett medlem skiftes ut hvert år.

I år går Christian Jaedicke (NGI) ut og Valerie Maupin (UiO) kommer inn.

Sak 11) Eventuelt.
Styret ønsket innspill om rullerende møtedager, slik vi har praktisert siste halvår. Skal vi fortsette med møtestart kl. 17? 16 syntes å være i tidligste laget for mange. Skal vi forsøke med bevertning før foredraget? Krever i så fall forhåndspåmelding og egnet spiselokale.

Det kom forslag om å invitere vitenskapshistoriker Geir Hestmark til å fortelle om istidens oppdager, Jens Esmark.

Foredraget i forkant av årsmøtet:

Fra gradteigskart til laserskanning, droner og satellittbilder – kartlegging av norske breer gjennom tidene v/Liss Andreassen, NVE

Norske breer endrer seg – og det gjør også metodene for å kartlegge dem. Ved å kartlegge og forstå tidligere endringer forstår vi lettere fremtiden.

Landskapsmalerier fra 1800-tallet utgjorde det første «datagrunnlaget» for breenes utbredelse.

Først på slutten av 1800-tallet foretok man mer systematisk kartlegging av brefronter og morener i form av enkle skisser. Innmåling til de første gradteigskartene ble foretatt i Nord-Norge, og denne kartleggingen gir verdifull informasjon om utbredelse av breene på den tiden. Senere kom feltmålinger (teodolitt) og terrestriske foto. Kartene ble fremstilt med høydekurver. Fra 1950-tallet ble flyfoto tatt i bruk i kartleggingen og man begynte å produsere de nye M711/N50-kartene. Brekontoret ved NVE ble opprettet tidlig på 60-tallet og startet tidsserier med målinger. Analoge kart, også endringskart. Utover 1990-tallet ble analog kartlegging erstattet av digital fotogrammetri. Høydekurver ble erstattet av grid-data og punktsky-data.

På 2000-tallet tok man i bruk laserscanning fra fly (LIDAR). Dette er en svært nøyaktig metode for måling på snødekkede flater, men er kostbar. Fotogrammetri, LIDAR og bakkemålinger kan brukes til å kartlegge massebalanse. Ved reprosessering av gamle flyfoto kan en lage digitale ortofoto og sammenligne med nyere lasermålinger.

De seneste årene har droner vært et viktig kartleggingsverktøy. Disse er utstyrt med kamera og GPS, og gir ortofoto og høydemodell. Velegnet til kartlegging av brefronter, samt mindre breer og hendelser. Relativt lave kostnader.

Satellittbilder og satellittdata har over en lang periode vært sentrale i brekartlegging, og nytten har økt i takt med utviklingen innen satellitteknologi. Landsat har en oppløsning på 30 m og bruker multispektrale egenskaper til å kartlegge breer. Sentinel-satellittene har høyere oppløsning i rom og tid, og dataene er gratis (det europeiske Copernicus-programmet). Sentinel2 til brekartlegging, Sentinel3 til snødekke. Kan bla. overvåke bresjøer, sprekker og beregne hastighet, men ser ikke gjennom skyer. Den franske, kommersielle Pleiades-satellitten er høyoppløselig og brukes til kartlegging av breer og beregning av geodetisk massebalanse.

Oppsummering:

Historiske kart: tidligere utbredelse

Flyfoto: kan prosesseres på nytt

Laserskanning: svært nøyaktig, men kostbart

Høyoppløselige satellitter som Pleiades: høydedata og ortofoto

Sentinel: hyppige data til overvåking av bretilstand av alle breer

Drone: mindre breer, brefronter, tilleggsinfo, hendelser

Liss Andreassen er glasiolog og forsker ved Seksjon for Bre, snø og is ved NVE.

Etter møtet ruslet de fleste deltakerne over til restaurant Jacob Aall for en god prat og et godt måltid.