«Yr 10 år - geofysikken er blitt levende for allmennheten» v/Jørn Kristiansen, Meteorologisk Institutt.

Yr er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK som startet i 2007, det har videreutviklet spredning av åpen værinformasjon. Det er en reklamefri værtjeneste som nå er den femte største i verden, og den største nettbaserte værtjenesten utenfor USA. 

Det som gjør den spesiell er dens punkt spesifikke API, dvs. at man kan søke på data for hvor som helst (1 millioner steder i Norge). Den har vært fult automatisert siden 2013, og per i dag blir kortsiktige prognoser oppdatert 4 ganger per dag fra den regionale numeriske værmodellen AROME-MetCoOp som kjøres parallelt på distribuerte høyytelses databehandlingsanlegg. Dette operasjonelle samarbeidet mellom norske, svenske (fra 2014), og nå også finske (fra sept. 2017) nasjonale meteorologiske institutter er trolig den første i sitt slag i verden. Den nåværende konfigurasjonen er et ensemble på 10 nesten identiske prognoser som genererer store mengder data for å kvantifisere prognoseusikkerheten. Prognosedataene blir deretter postprosessert, både når det gjelder korrigering for lokale feilkilder (feks bedre vind-varsel i fjellet) og produktgenerering.

Utenfor Norge er prognosene basert på ECMWF-modellen. Gode brukergrensesnitt og tilbakemeldinger har vært avgjørende for å forbedre prognosen, dataene og produktene. Det (nesten) komplette datasettet (sanntid og arkiv) er gjort tilgjengelig på thredds.met.no, som er bygget for en interoperabel, distribuert og metadata-styrt datadistribusjon. Det gir mulighet for direkte datastrømmer til brukersystemer. Det jobbes nå bla. med å få til automatisk genererte varslingstekster på Yr. Det jobbes også mot et nordisk samarbeid i 2022, da vil totalt åtte land (inkl. baltiske land) inngå i samarbeidet.