Utskrift

På møtet den 14.mars 2017 var det tre masterstudenter og en doktorgradsstudent som presenterte sine oppgaver. Foredragene ga en god bredde av temaer innen geofysikkens områder.

 

Relocation of earthquakes along the northern North Atlantic Ridge
v/MSc-student Christian Grude Kolstad

Hovedtemaet for oppgaven er relokalisering (relativ plassering) av historisk observerte jordskjelv langs den nordlige delen av Atlanterhavsryggen. Oppgaven gjøres i samarbeid med NORSAR (Kjeller, Akershus).

Hovedmålet er å beregne nøyaktig plassering av jordskjelv, motivasjon er at det er viktig å forstå tektonikken. En utfordring er dog at det er mangel på målestasjoner noe som gjør presise stedsbestemmelser vanskelig.

Det er mulig å bruke tidsforskyvninger mellom Rayleigh-bølger fra jordskjelv nær hverandre (Cleveland & Ammon, 2013).  Dette gir den relative plassering eller relokalisering. Metoden har fungert godt i Panama bruddsonen. Metoden gir tektonisk konsistente lokaliseringer av episenter. Fordeler ved bruk av overflatebølger er at de er godt observert for moderat store grunne jordskjelv og at de er mer følsomme for plassering på grunn av lavere forplantningshastighet. En ulempe ved bruk av overflatebølger til relokalisering er dispersjon og følsomhet til forkastninger i geometri.

Metoden er i oppgaven brukt til plassering (relokalisering) av 81 observerte jordskjelv på havbunnen fra Island til Svalbard.

Foredraget kan lastes ned her.

 

Strategy for CSEM data inversion for CO2 storage - Sleipner 2008 data
v/MSc-student Lone Zimmer Bøe

Siden 2009 har NGI jobbet med et CSEM (controlled-source electromagnetic) datasett fra Sleipnerfeltet i Nordsjøen, der ca. en million tonn CO2 årlig har blitt injisert og lagret i Utsiraformasjonen siden 1996. Formålet har vært å vurdere muligheten for å bruke marine CSEM data i forbindelse med overvåking av injisering og lagring av CO2 i reservoarer.

Datasettet ble samlet inn av EMGS i 2008, og NGI fikk tilgang til det gjennom forskningssenteret SUCCESS, EU-prosjektet CO2ReMoVe og Statoil. NGI har invertert datasettet og lokalisert CO2-volumet og dets resistivitetsprofil, men det er ulike utfordringer knyttet til inverteringen. Et nettverk av rørledninger på havbunnen påvirker de elektromagnetiske signalene, og dermed også inversjonsresultatet. Vanndybden i området er bare rundt 80 meter, noe som også forårsaker en sterk påvirkning fra de elektromagnetiske luftbølgene som genereres. Det er også utfordringer knyttet til at formasjonen er lokalisert forholdsvis grunt, og at CO2-volumet bare kommer til syne som en svak resistivitetsanomali.

Formålet med masteroppgaven er å utarbeide en inversjonsstrategi som kan brukes for å løse noen av disse utfordringene. I presentasjonen ble det fokusert på utfordringene relatert til rørledningene på havbunnen, og påvirkningen fra disse på CSEM signalene og inversjonsresultatet. Målet er å forbedre inversjonsresultatet ved å filtrere bort data som er sterkt påvirket av disse rørledningene. Inversjonsresultatet, etter fjerning av data i datasettet som er sterkt influert av rørledninger, ga forbedret
plassering av CO2 og rørledningenes innflytelse ble redusert.

Tema for videre arbeid er å bruke inversjonsresultater og seismikk til å gjøre mer begrenset inversjoner for å forbedre resultatet, å analysere dataene for å prøve å utvikle en mer generell strategi for filtrering av data, samt å bruke andre inversjons oppsett.

Foredraget kan lastes ned her.

 

Application of spectral time domain induced polarization in engineering geophysics
v/MSc-student Isiris Haugen

Geofysiske målemetoder basert på resistivitet og indusert polarisasjon kan benyttes i jakten på svartskifer (alunskifer). Resistivitet (motstand) i bakken skyldes forflytning av ioner i elektrolytisk væske og påvirkes bla. av porøsitet, fluid resistivitet (NaCl) og innhold av leire. Indusert polarisasjon (IP) kan deles inn i hhv. membranpolarisering og elektrodepolarisering. Svartskifer kan lokaliseres ut i fra egenskapene at den har lav resistivitet kombinert med høy ladning.

Som en del av oppgaven er disse to geofysiske målemetodikkene benyttet ved en lokalitet som inneholder forvitret alunskifer. Målet med feltarbeidet var å studere hvordan kombinasjonen av ERT og indusert polarisasjon kan gi en indikasjon på hvor det finnes alunskifer. Resistivitetsmålinger er her utført ved bruk av to strømførende elektroder, to elektroder leser av potensialet og resistiviteten kan så beregnes. Resistiviteten kartlegges mot dypet.

Spørsmål som var ønsket besvart via feltarbeidet var om geofysiske resultater stemmer overens med borehullsdata og hvordan ladbarheten i svartskifer varierte med mengde indusert strøm.

Foredraget kan lastes ned her.

 

Improved predictions of atmospheric icing in Norway
v/PhD-student Bjørg Jenny Kokkvold Engdahl

Ising utgjør en trussel mot både fly og bakkekonstruksjoner, slik som kraftledninger. Vinteren 2013/2014 var det en episode som førte til kollaps av kraftledning grunnet kraftig ising med opptil 50 kg per løpemeter, dobbelt så mye som det ledningen var prosjektert for. For å estimere fremtidige islaster er det behov for en bedre representasjon av mengden underkjølte regndråper i våre værmodeller. Oppgaven går ut på å forbedre skyprosesser i Meteorologisk institutts (METs) operasjonelle værmodell,HARMONIE-AROME. Disse skyprosessene er står bak den varslede mengden av underkjølt flytende regndråper, og derved den forventede atmosfærisk isingen.

Flere studier har vist at ved å bruke mikrofysikk metodikken beskrevet i Thompson et al. (2008) har gitt mer realistiske mengder av underkjølte regndråper. Planen er stykkevis innføring av Thompson-metodikken i AROME. Validering av den nye metodikken skal utføres via både idealiserte og reelle tilfeller/hendelser. Videre skal det kjøres en klima nedskalering med den nye metodikken for å anslå dagens og fremtidige islaster.

I tillegg vil resultater av dette arbeidet også kunne forbedre prognoser av skydekke og nedbør.

Foredraget kan lastes ned her.

 

Treff: 1067