Utskrift

ÅRSMØTE ble holdt 12.mai 2016 på NVE.

Foredrag med tema "Oljeproduksjon fra Troll-feltet. Et stjerneeksempel på verdiskapning fra geofysikk" ved Kjell Arne Oppebøen.
Det var 12 deltagere tilstede.
 
Foredraget handlet om et stjerneeksempel på verdiskapning fra geofysikk. Oppebøen er tidligere direktør i Norsk Hydro og fortalte oss om Oljeproduksjon fra Troll-feltet. Det vil si, han kalte det ikke lenger å produsere olje, men å tømme feltet for olje. Han dro oss gjennom historien fra da hvor de store oljeselskapene ikke hadde tro på at man ville finne olje på Troll til suksesshistorien om at at alle 160 brønnene er fortsatt operative etter 20 års produksjon.
Hydro tok i bruk horisontale brønner, med godt resultat. De er noen kilometer hver seg og flere brønner har felles krysspunkt i reservoaret. Et bilde over Mexico City, hvor han tidligere har bodd, med lange rør gjennom gatene i byen, ga en god illustrasjon over omfanget. Han mente at nøkkelen til hvorfor det fortsatt taes opp olje fra Troll er den kontinuerlige nysgjerrigheten på ny teknologi, eksempelvis utvikling av de seismiske målingene og modellene disse dataene går inn i, som tolkes med hensyn til hvor man potensielt kan finne olje. En milepæl var det også da man fant ut at det ikke var vesentlig om det var interferens mellom brønnene, oljen blir tatt opp fra brønner som ligger i dårlig sand, så vel som fra brønner i gode sand og utvinningsgraden er stor.
 
Fra den formelle delen av årsmøtet tas med at to nye styremedlemmer ble valgt: Heidi Anette Grønsten (NVE) og Pål Evensen (MET).
Følgende var ikke på valg: Solfrid Agersten (MET), Galina Ragulina (NVE) og Ole Einar Tveito (MET).
Videre gikk Irene Brox Nilsen, Tom Andersen og  Ingjerd Haddeland ut av styret.
Valgkomiteen ble bekreftet til å fortsette: Bjørn Harald Flobekk (MET), Christian Jaedicke (NGI)
og Miriam Jackson (NVE).
Revisorer er fortsatt: Knut Helge Midtbø (MET) Dag Kristoffersen (MET).
 
1.september 2016 gikk høstekskursjonen til Frammuseet og ble kalt “Polaraften” ved Olav Orheim. Vi avsluttet med en bedre middag på Lille Herbern.
Oppmøte var på 27 stk. inkl. ledsagere.
 
Ved de første polarekspedisjonene hadde man ikke kameraer, men tegnere lagde dramatiske og overdrevne framstillinger av ekspedisjonsmedlemmene. De var datidens helter, godt hjulpet av slike framstillinger og myter.
Nansen krysset Grønland i 1888 og selv om han mistet siste båten hjem, nådde rapporten om hans ankomst til vestkysten av Grønland, Norge. Her hjemme visste man at Nansen hadde klart det, men hadde ingen detaljer. Dette bygde opp forventningene til hjemkomsten et halvt år senere. Da Nansen kom hjem, snakket han varmt om det han hadde lært av inuittene: hundekjøring, kajakkpadling, klesdrakt. Dette var totalt forskjellig fra britenes hovmodige holdning.
Amundsen bestemte seg for å bli polfarer da Nansen kom hjem fra Grønland, i en alder av 17 år.
Vi lærte videre at Fram var verdens mest kjente båt fram til Titanic forliste i 1912. Den hadde jo vært på begge polene, og seilte som første båt i en kortesje gjennom Panamakanalen. Amundsen ledet tredje Fram-ferd til sydpolen, Maud-ekspedisjonen (hvor Sverdrup gjorde avgjørende målinger), Gjøa-ekspedisjonen og flere flyvninger til nordpolen, blant annet med N25.
 
Frammuseet er nå utvidet med et nybygg til Gjøa. Oslo kommune tillot ikke å utvide det eksisterende bygget, for de ville bevare siktelinja til fjorden. Derfor bygget man et nytt hus med en underjordisk passasje mellom. Denne går tilfeldigvis nord-øst, og kalles naturligvis nord-øst-passasjen.
 
Et av målene til Frammuseet er å publisere alle dagbøkene til alle ekspedisjonsdeltakerene på alle ekspedisjonene, mer enn 100 totalt.
 
13.oktober 2016 forsøkte vi oss på frokostmøte-formatet på Meteorologisk institutt (MET).  Foredraget “Værobservatøren - meteorologenes øyne” ble fremfør av Ted Torfors og forfatter Hugo L. Jenssen.
Oppmøte på 34 personer (hvorav mange fra MET).
  
Det ble gitt en fin innføring i arbeidet med boka “Værfolk” som handler om den viktige jobben som observatørene ved værstasjonene til meteorologisk institutt, og som ble utgitt  i forbindelse med MET sitt 150 års jubileum. Ted redegjorde for bakgrunnen for bokprosjektet, en honnør til disse trofaste men ofte så oversette sliterne som observerer været år ut og år inn for å gi oss bedre kunnskap om vær og klima. Hugo ga et levende bilde av møtet med disse personene, spredd over det ganske land. Foredraget ble “akkompagnert” av de mange bildene som pryder boka, fotografert av Guri Dahl.
 
8.november 2016 på Meteorologiske Institutt fikk vi lære om “Nordlyset - fra Birkelands innovative teorier til moderne forskning” ved Pål Brekke, Norsk Romsenter.
Oppmøte på 19 personer.
 
I tusener av år har folk i nord latt seg begeistre av det spektakulære lysshowet på nattehimmelen. Fenomenet har satt mytologiske spor i en rekke kulturer på den nordlige halvkule og blitt tilskrevet alt fra dansende ånder til Guds vrede. Men ingen tenkte på å sette det i forbindelse med solen før for hundre år siden. Da oppdaget den norske forskeren Kristian Birkeland at det skyldtes at solen bombarderer jordkloden med partikler.
 
Vi vet nå at nordlyset oppstår når ladede partikler fra solen vekselvirker med jordens magnetiske felt, som sender partiklene ned mot atmosfæren hvor de kolliderer med gasser og lyser opp himmelen. Ved å overvåke solen, er det derfor mulig å forutsi hvor og når nordlyset oppstår. Brekke ga en multimediapresentasjon om Sola og Nordlyset - fra myter til moderne forskning og hvordan du selv kan oppleve og ta bilder av naturens mest spektakulære lysfenomen. Det ble mange smakebiter fra den prisbelønte dokumentaren «Northern Lights - a Magic Experience".
  
Julemøte 13.desember 2016 på NGI hadde det fengende kåseriet “Skrikende skyer” ved Svein Fikke.
Det møtte 43 personer.
 
Foredraget baserte seg på artikkelen ”Screaming Clouds” av Svein M. Fikke, Jón Egill Kristjánsson og Øyvind Nordli.
Etter mange forekomster av de fascinerende perlemorskyene i desember 2014 begynte Fikke å studere på om det var forekomster av disse rundt tiden det kjente “Skriket” ble malt av unge Edvard Munch. Kunne det være at han var skremt av en episode med perlemorskyer da han skrev i sine notater: ”…. Himmelen ble plutselig blodig rød…jeg stod der skjelvende av angest – og jeg følte som et stort, uendelig skrig gjennom naturen”? Perlemorskyer opptrer med ujevne og ofte lange mellomrom i stratosfæren om vinteren på høye breddegrader (nord og sør), omkring 20-30 km over jordoverflaten. Protokollene fra Christiania Astronomiske Observatorium nevner en rekke episoder med ”iriserende skyer” fra 1871 til begynnelsen av 1890-tallet. Men den mest spektakulære observasjonen ble gjort, og nedtegnet, av en 16 årig ”nerd” ved navn Fredrik Carl Mülertz Størmer. Han ble senere en av våre store nordlysforskere, men det var perlemorskyer han startet med -  allerede som 10-åring!
I foredraget ble det fortalt om både den unge naturvitenskapelig interesserte Størmers fascinasjon av et elegant naturspill og om Edvard Munchs mulige skrekkfølelse av et himmelfenomen han ikke kunne forstå. Foredraget understøttet teorien om at det måtte være perlemorskyer, heller enn effekter etter vulkanutbruddet Krakatoa i 1883 som mange andre har spekulert i opp gjennom tidene. De sterke røde og distinkte fargene og den bølgete formen er kjennetegn ved perlemorskyer, som det sees i maleriet.
 
 
7.februar 2017 var det landbrukets tur. Forsker ved NIBIO, Berit Nordskog, holdt foredraget “Varslingstjenester og værdata i landbruket”.
Det var 9 deltakere på møtet.
 
Bondens behov for å gjøre ulike tiltak i åkeren avhenger av hvordan været påvirker vekst og utvikling av plantene, samt soppsjukdommer og skadedyr. Kunnskap om skadegjørernes biologi og respons på været kan brukes til å modellere når angrep av sjukdom eller skadedyr kan forventes, eller hvor stor skade som følger av et angrep. Berit Nordskog leder VIPS og LMT som driftes som prosjekter ved NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi)
Værdata på nett:
Værdata tilpasset landbrukets behov leveres fra Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT, http://lmt.nibio.no), og er inndata for varslingstjenester og forskning tilknyttet landbruket. Datanettverket består av drøye 80 målestasjoner på forskningsstasjoner, gårdsbruk og frukthager. Data (temperatur, nedbør, luftfuktighet, vind, bladfuktighet m.m.) samles automatisk til egen database (AgroMetBase), samt til Meteorologisk institutt (Kvalobs). Dataene er fritt tilgjengelige, både som rådata, kontrollerte data og kalkulerte data (dvs. uten hull).
Bruk av værdata i landbruket:
Værdataene inngår bl.a. i VIPS, som er en nettbasert tjeneste for varsling av angrep, utvikling og overvåking av viktige planteskadegjørere. Enhver som driver landbruk må kunne dokumentere at de oppfyller reglene for integrert plantevern ved å holde potensialet for skadegjørere på et lavest mulig nivå. Tiltak kan være vekstskifte, riktig plantevalg (resistente sorter m.m.), drenering, mekanisk bekjempelse, vanning, biologisk, eller kjemisk bekjempelse. Bruk av plantevernmidler skal være behovsprøvd, og modeller som beregner risiko for angrep kan være nyttig beslutningsstøtte. Eksempel: Sopp som produserer soppgifter kan angripe kornplanter i løpet av vekstsesongen, og i enkelte tilfeller kan korn som er høstet fra disse plantene være uegnet til mat og fôr. Soppen kan bekjempes ved sprøyting i blomstringsperioden. For å beregne risiko for soppangrep trenger man en modell som kan beregne når kornet blomstrer, og dersom blomstringstidspunktet faller sammen med fuktig vær kan risikoen for soppangrep øke.
VIPS (https://www.vips-landbruk.no/) er utviklet av NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Informasjonen er åpen og gratis, og systemet er basert på åpen kildekode. Dataene kan brukes direkte eller kobles til eksterne ressurser. For å oppnå best utnyttelse av systemet må brukerne sammenholde modellresultater med lokale observasjoner.
VIPS skal være et lett tilgjengelig verktøy med lav brukerterskel som bønder og rådgivere har tillit til for gjennomføring av integrert plantevern i landbruket. Det er oversatt til flere språk, og brukes i internasjonalt forskningssamarbeid for utvikling av nye og forbedrede verktøy for implementering av integrert plantevern.
 
 
14.mars 2017 var det tid for OGFs Studentaften
Det var 18 personer tilstede.
Det var det tre masterstudenter og en doktorgradsstudent som presenterte sine oppgaver. Foredragene ga en god bredde av temaer innen geofysikkens områder.
 
Relocation of earthquakes along the northern North Atlantic Ridge
v/MSc-student Christian Grude Kolstad
 
Hovedtemaet for oppgaven er relokalisering (relativ plassering) av historisk observerte jordskjelv langs den nordlige delen av Atlanterhavsryggen. Oppgaven gjøres i samarbeid med NORSAR (Kjeller, Akershus). Hovedmålet er å beregne nøyaktig plassering av jordskjelv, motivasjon er at det er viktig å forstå tektonikken. En utfordring er dog at det er mangel på målestasjoner noe som gjør presise stedsbestemmelser vanskelig.
 
Det er mulig å bruke tidsforskyvninger mellom Rayleigh-bølger fra jordskjelv nær hverandre (Cleveland & Ammon, 2013).  Dette gir den relative plassering eller relokalisering. Metoden har fungert godt i Panama bruddsonen. Metoden gir tektonisk konsistente lokaliseringer av episenter. Fordeler ved bruk av overflatebølger er at de er godt observert for moderat store grunne jordskjelv og at de er mer følsomme for plassering på grunn av lavere forplantningshastighet. En ulempe ved bruk av overflatebølger til relokalisering er dispersjon og følsomhet til forkastninger i geometri. Metoden er i oppgaven brukt til plassering (relokalisering) av 81 observerte jordskjelv på havbunnen fra Island til Svalbard.
 
Strategy for CSEM data inversion for CO2 storage - Sleipner 2008 data
v/MSc-student Lone Zimmer Bøe
Siden 2009 har NGI jobbet med et CSEM (controlled-source electromagnetic) datasett fra Sleipnerfeltet i Nordsjøen, der ca. en million tonn CO2 årlig har blitt injisert og lagret i Utsiraformasjonen siden 1996. Formålet har vært å vurdere muligheten for å bruke marine CSEM data i forbindelse med overvåking av injisering og lagring av CO2 i reservoarer.
 
Datasettet ble samlet inn av EMGS i 2008, og NGI fikk tilgang til det gjennom forskningssenteret SUCCESS, EU-prosjektet CO2ReMoVe og Statoil. NGI har invertert datasettet og lokalisert CO2-volumet og dets resistivitetsprofil, men det er ulike utfordringer knyttet til inverteringen. Et nettverk av rørledninger på havbunnen påvirker de elektromagnetiske signalene, og dermed også inversjonsresultatet. Vanndybden i området er bare rundt 80 meter, noe som også forårsaker en sterk påvirkning fra de elektromagnetiske luftbølgene som genereres. Det er også utfordringer knyttet til at formasjonen er lokalisert forholdsvis grunt, og at CO2-volumet bare kommer til syne som en svak resistivitetsanomali.
 
Formålet med masteroppgaven er å utarbeide en inversjonsstrategi som kan brukes for å løse noen av disse utfordringene. I presentasjonen ble det fokusert på utfordringene relatert til rørledningene på havbunnen, og påvirkningen fra disse på CSEM signalene og inversjonsresultatet. Målet er å forbedre inversjonsresultatet ved å filtrere bort data som er sterkt påvirket av disse rørledningene. Inversjonsresultatet, etter fjerning av data i datasettet som er sterkt influert av rørledninger, ga forbedret plassering av CO2 og rørledningenes innflytelse ble redusert.
 
Tema for videre arbeid er å bruke inversjonsresultater og seismikk til å gjøre mer begrenset inversjoner for å forbedre resultatet, å analysere dataene for å prøve å utvikle en mer generell strategi for filtrering av data, samt å bruke andre inversjons oppsett.
 
Application of spectral time domain induced polarization in engineering geophysics
v/MSc-student Isiris Haugen
 
Geofysiske målemetoder basert på resistivitet og indusert polarisasjon kan benyttes i jakten på svartskifer (alunskifer). Resistivitet (motstand) i bakken skyldes forflytning av ioner i elektrolytisk væske og påvirkes bla. av porøsitet, fluid resistivitet (NaCl) og innhold av leire. Indusert polarisasjon (IP) kan deles inn i hhv. membranpolarisering og elektrodepolarisering. Svartskifer kan lokaliseres ut i fra egenskapene at den har lav resistivitet kombinert med høy ladning.
 
Som en del av oppgaven er disse to geofysiske målemetodikkene benyttet ved en lokalitet som inneholder forvitret alunskifer. Målet med feltarbeidet var å studere hvordan kombinasjonen av ERT og indusert polarisasjon kan gi en indikasjon på hvor det finnes alunskifer. Resistivitetsmålinger er her utført ved bruk av to strømførende elektroder, to elektroder leser av potensialet og resistiviteten kan så beregnes. Resistiviteten kartlegges mot dypet.
 
Spørsmål som var ønsket besvart via feltarbeidet var om geofysiske resultater stemmer overens med borehullsdata og hvordan ladbarheten i svartskifer varierte med mengde indusert strøm.
 
Improved predictions of atmospheric icing in Norway
v/PhD-student Bjørg Jenny Kokkvold Engdahl
 
Ising utgjør en trussel mot både fly og bakkekonstruksjoner, slik som kraftledninger. Vinteren 2013/2014 var det en episode som førte til kollaps av kraftledning grunnet kraftig ising med opptil 50 kg per løpemeter, dobbelt så mye som det ledningen var prosjektert for. For å estimere fremtidige islaster er det behov for en bedre representasjon av mengden underkjølte regndråper i våre værmodeller. Oppgaven går ut på å forbedre skyprosesser i Meteorologisk institutts (METs) operasjonelle værmodell,HARMONIE-AROME. Disse skyprosessene er står bak den varslede mengden av underkjølt flytende regndråper, og derved den forventede atmosfærisk isingen.
 
Flere studier har vist at ved å bruke mikrofysikk metodikken beskrevet i Thompson et al. (2008) har gitt mer realistiske mengder av underkjølte regndråper. Planen er stykkevis innføring av Thompson-metodikken i AROME. Validering av den nye metodikken skal utføres via både idealiserte og reelle tilfeller/hendelser. Videre skal det kjøres en klima nedskalering med den nye metodikken for å anslå dagens og fremtidige islaster. I tillegg vil resultater av dette arbeidet også kunne forbedre prognoser av skydekke og nedbør.
 
 
20. april 2017 ga forsker Ann Mari Fjæraa fra NILU oss en innføring i EVDC - ESA Validation Data Centre og andre prosjekter på NILU relatert til romforskning.
Det var 9 deltakere på møtet.
 
Jordobservasjon ved bruk av romforskningsteknologi er et relativt nytt felt ved NILU. Den europeiske romorganisasjonen ESA styrer romforskningsprogrammet og utvikler satellitteknologi og –service. Store mengder observasjonsdata har gjort det nødvendig å etablere et sentralt og standardisert arkiv, ESA atmospheric Validation Data Centre (EVDC), operert av NILU.
På 1970-tallet begynte man å samle bakkedata for å kartlegge langtransport av industriell forurensning. Senere kunne man innhente data fra fly og satellitter. En milepæl på veien var miljøsatelliten ENVISAT fra 2001 som de siste årene har sluttet å sende data, og som nå er i ferd med å erstattes av nye og mer avanserte satellittserier. Disse skal bl.a. gi mer nøyaktige og spesifikke målinger. I tillegg har man målinger fra spesialsonder og fly i stor høyde, og fra bakkebaserte Lidar-stasjoner. Dermed kan man sammenligne data for kalibrering og validering. Alt dette – og mer til - inngår i den søkbare nettportalen https://evdc.esa.int. For planlegging av målekampanjer er denne portalen et nyttig verktøy da den også inneholder data om kommende satellittpassasjer, samt værparametre fra Det europeiske værprognosesenteret ECMWF. Nå som ENVISAT er «død» forbereder man oppskyting av Sentinel-5 som skal måle diverse klimagasser, bl.a. nitrogendioksid og arktisk metan. Disse gassene er viktige indikatorer på hva som kan komme til å skje med det globale klimaet.
Annen informasjon som kan innhentes vha. jordobservasjon er f.eks. jord- og vannkvalitet, vegetasjonsendringer, utbredelse av vulkansk aske og oljesøl, store folkeforflytninger m.m.
Ann Mari avsluttet foredraget med noen interessante betraktninger om maskinlæring og satellitter, og minnet oss om at vi selvsagt kan følge både NILU, EVDC og ESA på sosiale media.
 
 
Styrets beretning
Styrets sammensetning i perioden har vært:
Solfrid Agersten (leder)
Ole Einar Tveito (kasserer)
Heidi Anette Grønsten (web-master)
Galina Ragulina (styremedlem)
Pål Evensen (styremedlem)
 
Styret har fullført digitaliseringen av historiske medlemsmøter siden 1949 og tilgjengeliggjort denne på web-siden geofysiker.org, samt delt Excel-arket med medlemmene.
 
Styret har hatt møter i juni og oktober i 2016, videre i januar og i mai i 2017.
Valgkomiteen har bestått av  Bjørn Harald Flobekk (MET),  Christian Jaedicke (NGI) og   Miriam Jackson (NVE)
Revisorene har vært Knut Helge Midtbø (MET) og  Dag Kristoffersen (MET).
 
Styret, Oslo, 15.05.2017

Treff: 1991