Utskrift

Årsmøtet i 2015 holdt vi hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på Majorstua, torsdag 21. mai. 15 personer deltok og hørte på foredraget til Niels Prieur om "Hydraulisk modellering av Øyerndeltaet". Foredraget tok for seg forskjellige flomscenarier og oversvømmelse av Øyern, Fetsund og Lillestrøm.

Fra den formelle delen av årsmøtet tas med at to nye styremedlemmer ble valgt: Tom Andersen (Statkraft) og Solfrid Agersten (MET). Følgende ble dermed gjenvalgt: Ingjerd Haddeland (da: NVE, nå: GLB), Galina Ragulina (NVE), Ole Einar Tveito (MET), Irene Brox Nilsen (UiO).
Etter årsmøtet bestemte styret at Ingjerd fortsetter som kasserer og Irene fortsetter som styreleder.
Valgkomiteen ble bekreftet til å være Bjørn Harald Flobekk (MET), Christian Jaedicke (NGI)
og Miriam Jackson (NVE).

Revisoren Knut Helge Midtbø (MET) ble gjenvalgt. Dag Kristoffersen (MET) gikk inn som ny revisor fordi Tom Andersen ble valgt inn i styret.

Høst-ekskursjonen torsdag 3. september ble på enklet vis arrangert som foredrag og påfølgende kinofilm “Bølgen” på Colosseum. Carl Harbitz snakket om Tsunamifare og mulige flodbølger fra Åkerneset, og kommenterte noen uriktigheter i filmen (f.eks. at flodbølgen ikke reiser seg 80 meter midtfjords selv om oppskyllingshøyden på land kan være 80 m.o.h.).
Vi lærte om hvordan NGI overvåker skred- og tsunamiutsatte områder rundt Åkerneset. Historiske skred i dette området inkluderer skredet i Tafjord i 1934 der flere liv gikk tapt. Med sine 50 millioner kubikkmeter utgjør Åkerneset et større volum enn skredet i Tafjord.
Carl understreket også at 5 minutters varsling er bedre enn null, så lenge du vet hvilken retning du skal løpe.
26 personer deltok.


Medlemsmøtet 13. oktober, handlet om «Norsk Romsenter generelt og Copernicusprogrammet spesielt», presentert av Dag Anders Moldestad på Romsenteret, Skøyen. Vi fikk høre om hvor viktig jordobservasjonsprogrammet Copernicus er for Norge. Sentinel2-satellitten ble tatt i bruk i 2015 og gir daglige signal med en oppløsning på 10 m! Bilder fra denne satellitten har blant annet blitt brukt til å overvåke flommen i Telemark i september 2015. Norske havområder utgjør 15% av havområdene i Europa. Oljeovervåkningssystemet I Norge opereres fra satellitt, og vi fikk et eksempel på hvordan satellittene kan observere oljeustlipp. Men i dette eksempelet var olja hvalolje fra en hval som ble tauet av et skip. 12 deltagere, alle ble med på pizzarestaurant på Skøyen etter møtet.

Medlemsmøtet mandag 9. november på Institutt for Geofag, UiO hadde tittelen «Forskningsmiljøet LATICE – Land-Atmosphere Interactions in Cold Environments», og ble presentert av Lena Tallaksen. Forskningsgruppa LATICE er et tverrfaglig samarbeid mellom meteorologi-, hydrologi- og kryosfæregruppene ved UiO; naturhistorisk museum (vegetasjonsmodellering) og institutt for informatikk (sensordesign). Formålet er å få en bedre forståelse av interaksjoner mellom land og atmosfære i kalde klima, for eksempel utveksling av energi- og vannflukser mellom jord, snø, vegetasjon og atmosfæren.
13 personer deltok.

Julemøtet ble holdt i fasjonable omgivelser i Det norske vitenskapsakademi I Drammensveien torsdag 10. desember. Jan Aske Børresen snakket om «Norske havområder.
Hvordan ble de dannet og hvordan ble de norske?». Første del av foredraget ga en oversikt over forskjellig bruk av havressurser: fiske, skipsfart og til slutt olje. Norske havområder grenser til Storbritannia i øst og Russland i nord. Delelinjen mellom Storbritannia og Norge kom i stand i 1963 som et “equitable result”, dvs at det er rettferdig for begge parter. I siste del av foredraget ble Gustav Bjørbæk bedt om å spille rollen som direktør fra oljeselskapet Mobil, og Jan Aske Børresen spilte seg selv.
Etter foredraget, fortsatte julemøtet med festmiddag. Tom ønsket velkommen til bords, Lars Roald var gåtemester, Øystein Hov holdt festtalen og Arne Tollan holdt takk-for- maten-talen (der han dekonstruerte ordet fasjonabel (er visstnok “moderne”, “I tiden”). 33 deltagere.


Vårens første medlemsmøte ble holdt på MET (Tallhall) tirsdag 2. februar 2016. Yngve Nilsen ved Universistetet I Bergen la i vei om «Meteorologien og det geofysiske nettverket 1880-1930». Foredraget tok for seg det faglige nettverket, grunnlagt av blant annet Fridtjof Nansen, Kristian Birkeland, Vilhelm Bjerknes og Henrik Mohn. Disse forskerene hevdet vår lands plass i vitenskapene – en plikt som sivilisert polarnasjon. De var flinke til å søke støtte, og til å dra på spektakulære ekspedisjoner. Birkeland foretok ekspedisjoner til Haldetoppen for å studere nordlyset. Senere bygde Olaf Devik og Krogness observatoriet på Haldetoppen.
Særnorsk var det at man fokuserte på værvarsling og ikke laboratorieeksperimenter. Værvarslingen i Norge ble delt inn i av tre avdelinger i Oslo, Bergen og Tromsø. Denne tredelingen holdt på å få et kort liv, fordi den såkalte øksekomiteen i stortinget ville legge ned avdelingen enten i Oslo eller Bergen. Det ble heldigvis ikke noe av.
Se også artikkel på forskning.no: http://forskning.no/vaer-og-vind-vitenskapshistorie/2012/01/med-vaer-skal-landet-bygges
33 deltagere, hvorav 22 ble igjen for å smake på pizzaen. Foredraget ble annonsert for alle ansatte ved MET, og vi huket inn et par nye medlemmer denne kvelden, i tillegg til at flere av medlemmene ved MET ble minnet på å betale medlemskontingenten.

Medlemsmøtet torsdag 17. mars ble holdt på Institutt for Geofag - annonsert som studentenes mulighet til å boltre seg i OGF-miljøet. Heidrun Ullerud presenterte sin PhD-oppgave I økologi: «Kartlegging av vegetasjon til bruk i klimamodeller»; Lisa Østvik Jørandli skriver masteroppgave I hydrologi med tittelen «Koblingen mellom jord- / flomskred og værsystemer - en måte å forbedre skredvarslingen?» og Eline Haga Kråbøl rundet det av med en hydrologioppgave «Undersøkelse og framskrivninger av ras i Norge ved bruk av en nedbør-avløpsmodell».
10 deltagere, hvorav 4 studenter, møtte opp og fikk gratis pizza og mineralvann.

Onsdag 27. april var Andreas Kääb fra UiO foredragsholder ved Institutt for Geofag og fortalte om «Svalbards isbreer på vei mot havet». Her lærte vi at breer mister masse både ved smelting og ved kalving. På Svalbard virker begge disse mekanismene. Vi fikk se flere eksempler på raske brebevegelser på Svalbard. Brebevegelsen på Kronebreen er målt til 2,5 m/døgn. Her har breen mistet feste i berggrunnen den tidligere hvilte på, og beveger seg derfor raskt helt til den når en ny bergrygg å hvile på (“classical surge”). Brebevegelse opp mot 7,5 meter er målt på utløp fra Austfonna. Her forårsaker kalving ved brefronten at breen sprekker opp og blir ustabil. Målinger av breer på Svalbard tas fra forskjellige satellittdata. Landsat tar optiske bilder, GRACE-søstrene måler gravitasjon, TanDEM-brødrene måler tykkelse og Sentinel-1 gir radarmålinger (og kan altså se gjennom skyer).
35 deltagere, hvorav 7 studenter og 10 forskere ved seksjon for geografi og hydrologi, UiO. Foredraget ble holdt på engelsk, da nærmere åtte av de oppmøtte ikke forstår norsk.

Styret har i perioden 2015/16 bestått av følgende personer:
Leder: Irene Brox Nilsen UiO
Styremedlemmer: Ingjerd Haddeland, kasserer NVE
Solfrid Agersten, webmaster MET
Galina Ragulina NGI
Ole Einar Tveito MET
Tom Andersen Statkraft
Antall styremøter i perioden: to (juni og november 2015).
Valgkomiteen har bestått av:
Bjørn Harald Flobekk fra MET, Christian Jaedicke fra NGI, Miriam Jackson fra NVE
Revisorer har vært:
Knut Helge Midtbø og Dag Kristoffersen fra MET.


Oslo 27.04.2016 Styret i OGF

Treff: 2230